• Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en oval form. Den er høy og smal. 

Bunn:
Sniken består av like lange reimer som danner bunn og staker. Bunnen har elleve reimer på langs og fem doble på tvers. I lengderetningen ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse ligger de to og to.  Sniken har ingen annen forsterkning i bunnen enn ei reim som er flettet i foten. 

Side:
Sidene er svakt buet. Bæretreet er festet i sniken med et tau. Bæretreet er spikket til, slik at sniken er god å bære. 

Kant:
Kanten består av en kjepp som er kløyvd i to. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av stakene. Bindingen er både en bevikling og et feste ned i kurven. Den ene halvparten legges på innsiden og den andre på utsiden av stakene. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. 

Denne sniken har muligens ikke blitt brukt til å bære sild i. Giveren, Rolf Kjernlie, var sønn av Ludv. Olsen som drev butikk på Fåberg i mange år. Kjernlie tok senere over denne butikken. De forhandlet mye sild for fiskere i Lågen, de ganet en del sild selv som ble lagt ned i salt i egne spann. Ludv. Olsen f. 1867, d. 1960.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to