Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, på endestagene av U-formete utsparinger i øksegodset som fungerte som flisåpninger. Øksehodet (den smidde delen) er 18,2 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,9 centimeter høye i ytterkant. Denne øksa har to like merkeprofiler, begge formet som et kors. Denne øksa har smedstempel - «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Modellen ble utviklet og patentert av Oddmund Knudsens far, Karl Henrik Knudsen i 1908. Øksehodet har - med unntak av slipefasene - vært svartlakkert.
Denne øksa har et 48,8 centimeter langt rett treskaft (ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet har en sprekk i lengderetningen. Videreutvikling av denne skaden er forsøkt forebygget ved hjelp av ei surring av tjæreband.
Merkene på denne øksa ble brukt på tømmer som ble innmålt for treforedlingsbedriften Tinfos papirfabrik på Notodden i Telemark. Dette firmaet eksisterte fra 1872 til 1972.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Form: Merke: kors
Øksa har dobbelt øksehode med to merker (like). Merket har form som et kors og har navnet "Krossen". Det tilhører Tinfos Paoirfabrik. Skaftet har et tjærebånd virret rundt litt neden- for midten.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, på endestagene av U-formete utsparinger i øksegodset som fungerte som flisåpninger. Øksehodet (den smidde delen) er 18,2 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,9 centimeter høye i ytterkant. Denne øksa har to like merkeprofiler, begge formet som et kors. Denne øksa har smedstempel - «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Modellen ble utviklet og patentert av Oddmund Knudsens far, Karl Henrik Knudsen i 1908. Øksehodet har - med unntak av slipefasene - vært svartlakkert.
Denne øksa har et 48,8 centimeter langt rett treskaft (ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet har en sprekk i lengderetningen. Videreutvikling av denne skaden er forsøkt forebygget ved hjelp av ei surring av tjæreband.
Merkene på denne øksa ble brukt på tømmer som ble innmålt for treforedlingsbedriften Tinfos papirfabrik på Notodden i Telemark. Dette firmaet eksisterte fra 1872 til 1972.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Form: Merke: kors
Øksa har dobbelt øksehode med to merker (like). Merket har form som et kors og har navnet "Krossen". Det tilhører Tinfos Paoirfabrik. Skaftet har et tjærebånd virret rundt litt neden- for midten.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, på endestagene av U-formete utsparinger i øksegodset som fungerte som flisåpninger. Øksehodet (den smidde delen) er 18,2 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,9 centimeter høye i ytterkant. Denne øksa har to like merkeprofiler, begge formet som et kors. Denne øksa har smedstempel - «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Modellen ble utviklet og patentert av Oddmund Knudsens far, Karl Henrik Knudsen i 1908. Øksehodet har - med unntak av slipefasene - vært svartlakkert.
Denne øksa har et 48,8 centimeter langt rett treskaft (ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet har en sprekk i lengderetningen. Videreutvikling av denne skaden er forsøkt forebygget ved hjelp av ei surring av tjæreband.
Merkene på denne øksa ble brukt på tømmer som ble innmålt for treforedlingsbedriften Tinfos papirfabrik på Notodden i Telemark. Dette firmaet eksisterte fra 1872 til 1972.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Form: Merke: kors
Øksa har dobbelt øksehode med to merker (like). Merket har form som et kors og har navnet "Krossen". Det tilhører Tinfos Paoirfabrik. Skaftet har et tjærebånd virret rundt litt neden- for midten.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum