Øks

Knudsen-smia i Rådhusgata 7 på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker i Buskerud) var en av de betydeligste leverandørene av merkeøkser til tømmermålinga langs norske fløtningsvassdrag. Grunnleggeren var Karl Henrik Knudsen (1870-1956), som hadde gått i smedlære i Bingen i Øvre Eiker. Han og kona, Jørgine Olaussen (f. 1875) fra Modum, kom til Mjøndalen i Nedre Eiker i 1896. Der etablerte Karl Henrik Knudsen smie, mens kona drev «Mjøndalens manufaktur- og skotøyforretning». Paret hadde sju barn, hvorav de seks yngste var født etter at familien kom til Mjøndalen.

Smia ble oppført av teglstein. Den hadde to rom. I smierommet var det blant annet ei todelt esse, ambolter og fjærhammer. I det innenforliggende verkstedrommet var det arbeidsbenker med skrustikker og et par skrustikker.

Karl Henrik Knudsen var en dyktig og oppfinnsom håndverker. I 1908 tok han patent på ei merkeøks, «ved hvilken merkestykket er anbragt i samme linje som øksens hovedmasse, hvorved forskjellige fordele opnaaes. Saaledes blir meget tydeligere, og øksen får større varighet, fordi der ingen brytning blir i materialet under hugningen» [fra patentbeskrivelse, patent nr. 18142 av 30. mars 1908]. Han tok også ut patent på ei sammenleggbar sportsøks [nr. 36420 27/12 1922], og produserte dessuten blinkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), hoggøkser og fløterhaker. Det var imidlertid merkeøksene som var hovedartikkelen, spesielt etter at det lille familiefirmaet ble eneleverandører av slike økser til Glommens Tømmermaaling. Knudsen var også en dominerende leverandør av merkeøkser til tømmermålingsforeninger i andre vassdrag i det østenfjelske Norge. I hektiske perioder kunne produksjonen komme opp i 50 økser i uka. I slike perioder var det gjerne to smeder og to oppslagere i virksomhet i smia.

Knudsen-smia ble en familiebedrift. Karl Henrik Knudsens eldste sønn, Oddmund (1900-1983), begynte i lære hos faren i 1914, og han overtok smia i 1938. Et par år seiere ble bedriftens stempel endret fra «K. Knudsen» til «O. Knudsen, Mjøndalen». Oddbjørn Knudsens sønn [Karl] Oddbjørn Knudsen (f. 1935), kom inn i virksomheten etter endt folkeskole i slutten av 1940-åra. Oddbjørn arbeidet sammen med faren til 1963-64. Da begynte smedene å merke at etterspørselen etter merkeøkser ble mindre, fordi fellefløtingsforeningene og tømmermålingsforeningene gradvis gikk over til fargemerking (malingsampuller). Oddbjørn, som var en ivrig og dyktig idrettsutøver, omskolerte seg da til gymnastikklærer. Seinere fortsatte han med allmennlærerutdanning, slik at han fra 1976 var adjunkt. Når han hadde fri fra skolen, fortsatte Oddbjørn å hjelpe faren, som holdt smia i drift fram til 1980. Seinere har Oddbjørn tatt vare på smia som kulturminne, og brukt den som arena for formidling av håndverkstradisjoner, de siste åra med John Lystad (f. 1945) som medhjelper og oppslager. Knudsen-smia ble valgt til Nedre Eikers lokale kulturminne i samband med «Kulturminne-stafetten» i 1997.

Fra gammelt av ble tømmeret i vassdragene i Telemark, som ellers i Norge kjøpte etter dimensjonsklasser, målt i tommer, og telt i tylfter – enheter på 12 stokker. At Stortinget i midten av 1870-åra vedtok at også vårt land skulle gå over fra alen-, fot- og tommemål til metriske enheter affiserte knapt skogbruket i noen del av landet. I Skiensvassdraget kom det snarere forslag om å nærme seg det engelske systemet og beregne tømmeret etter «load-mål». En load var et ord som ble brukt om en volumenhet på 50 engelske kubikkfot. Norske og engelske tommer og fot var ikke helt identiske. En load tilsvarte 45,84 norske kubikkfot og 1,415 kubikkmeter. At trelasthandlerne som kjøpte tømmer i Skiensvassdragets nedslagsfelt likevel i 1895 likevel gikk inn for denne måleenheten, kan dels ha hatt sammenheng med at forslagsstiller Ole Ramberg pekte på at England var det viktigste eksportmarkedet for dette tømmeret, samtidig som det ble hevdet at volumberegning i load overlot mindre til skjønn enn de tradisjonelle tømmersortimentene, som ble definert ut fra lengde- og diametermål. Dessuten skulle loadsystemet forenkle arbeidet ved lenseanleggene – mannskapene skulle slippe å sortere stokkene i kvalitetsklasser, det holdt om de telte dem.

I 1911 foreslo direktøren i Justeringsvesenet at også tømmermålings- og fløtingsorganisasjonene skulle gå over til kubikkmetermål. Forslaget ble møtt med en viss forståelse i Glomma- og Drammensvassdragene, men i Skiensvassdraget var skepsisen stor.

I 1917 ble det likevel fremmet forslag om at tømmermålinga i denne regionen skulle organiseres slik at målerne ikke lenger skulle representere enkeltkjøpere, men heller hele kjøperkollektivet, og at de skulle sverge en yrkesetisk ed. Enkelte mente samtidig at det var på tide å gå over til metriske mål. Trelasthandler Hans Halvorsen Holta uttrykte seg slik:

«Det maa erkjendes at tiden nu bør være inde til at indføre det gjældende Norske maal, metermaalet, i sin helhet, ogsaa i trælasthandelen, og fløtningsdirektionen kan kun betragte det som en fordel, at den ensartede beregning, kubikmeteren, blir gjældende for alt tømmer i vanddraget og at tømmeret maales af en offentlig maaleinstitution med edsvorne maalere, der gir sikkerhed for ensartet maaling og beregning af alle tømmerpriser som fløtes i vasdraget.»

Styret i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening stilte seg bak dette forslaget, men det ble ikke noe umiddelbart systemskifte. Flertallet av tømmerkjøperne var sannsynligvis fornøyde med loadberegningssystemet og sine egne «annammere». Forandring ble det først etter at sentrale myndigheter tok fatt i saken. Den 27. august 1928 kom det en kongelig resolusjon om tømmermåling i Telemark, basert på lov om tømmermåling av 22. juni samme år. Resolusjonen som gjaldt Telemark hadde følgende ordlyd:

«Res. om fastsettelse av et Telemark tømmermålingsdistrikt

Kongelig resolusjon, hvorved der fastsettes et Telemark tømmermålingsdistrikt m. v., således:

1. Der fastsettes et Telemark tømmermålingsdistrikt, omfattende vassdragene som kommer ut i sjøen mellem grensen for Lågen tømmermålingsdistrikt i øst og Ormdalen dampskibsstoppested i Søndeled i Aust-Agder i vest, samt kyststrekningen derimellem. Neslandsvatn jernbanestasjon skal høre til Telemark målingsdistrikt.

Bestemmelsen blir å praktisere således, at alt tømmer blir å måle av den tømmermålingsforening innen hvis distrikt det er fremkjørt og fremlagt til måling.

2. Det oprettes en tømmermålingsforening under navn av Telemark tømmermåling omfattende det distrikt som er omhandlet under punkt 1.»

Med denne resolusjonen opphørte den tradisjonelle kjøperorganiserte tømmermålinga etter engelske load-mål i Telemark. Telemark tømmermåling ble etablert med sine første vedtekter 17. juni 1929. Fra da av skulle tømmer som ble solgt til inustrielle bruk eller foredling, eller eventuelt for videresalg i uforedlet stand, vurderes og registreres av «en felles organisasjon for kjøpere og selgere av tømmer i distriktet med formål å tilveiebringe en for begge parter fullt betryggende og ensartet måling av alt sagtømmer», som det hette i Lov om tømmermåling. Målereglementet ble standardisert med Glommen tømmermåling som forbilde, men enkelte spesialregler som gjaldt for den regionen Telemark-foreningen arbeidet i:

«Almindelig tømmermålingsreglement som i Glommen, avvikelse:

Hvor tømmeret på grunn av naturforholdene ikke kan tillegges i flaker, men må måles opplagt i større eller mindre velter, kan til måling av tverrmålet i stokkens ende benyttes målelinjal (målestikke) av justert type.

Feilaktig tømmer: Som i Glommen.

Spesialtømmer: Som i Glommen.

Inntil 250 tylfter om året kan fritas for måling.

Det må søkes Tømmermålingens styre om sådan fritagelse.

A. Slip- og cellulosetømmer må måles efter lenge og midtmål og beregnes i m3 rund beregning med sådan klasseinndeling for prisberegningen:

Klasse 1, kubikkinnhold 0,150 m3 pr. stokk og derover til basispris + 12 %

Klasse 2, kubikkinnhold pr. stokk fra 0,075 m3 til 0,150 m3, basispris.

Klasse III, kubikkinnhold pr. stokk fra 0.0225 m3 til 0,075 m3, basispris ÷8 %

Slip og cellulosetømmer kan også leveres etter toppmål etter Glomma-tabellen og da ned til 0,025 m3 pr. stokk.

Største lengde 20 halvmeter. Minste lengde 6 halvmeter etter mulig innkortning, dog kan der medtages enkelte stokker ned til 4 halvmeter, når kubikkinnholdet pr. stokk etter innkortning er minst 0,075 m3. Minste toppmål 8 cm. for furu, 7 cm. for gran.

B. Skurtømmer der leveres kappet og måles efter lengde og toppmål, beregnes inntil videre etter de regler og pristabeller som er fastsatt for samme slags tømmer i Glommens Tømmermålingsdistrikt.

C. Tømmer i hele lengder eller kappet tømmer som er lengere enn fastsatte maksimallengder for slip- og cellulosetømmer, måles etter lengde- og midtmål og beregnes i m3 rund beregning etter sådan prisklasseberegning:

Klasse 1. Tømmer som holder 0,250 m3 pr. stokk og derover.

Klasse 2. Tommer som holder 0,100 m3 til 0,250 pr. stokk og derover.

Klasse 3. Tommer som holder 0,030 m3 til 0,100 pr. stokk og derover.

Alt etter innkorting av råte og feil.

Minste toppmål for 8 cm. for furu 7 cm. for gran.

Klasse 2 er basisklase. For klasse 3 gjøres et prisfradrag på 15 % og for klasse 1 et pristillegg av 12 %.

Cellulose- og sliperikubb, kappet i bestemte lengder, som ønskes målt ved tømmermålingsforeningen, måles i m3 løst mål i stablet tilstand.

Sagbruk som til eget bruk har behov for å få innmålt gran etter toppmål av mindre dimensjoner enn 15 cm topp har anledning dertil etter den til enhver tid gjeldende skurtømmertabell for furu. Dette grantømmer må være av last som ikke kommer inn under noen fellesfløtning.»

Fra og med våren 1930 var kubikkmeteren rådende måleenhet for tømmer også i Skiens- og Kragerøvassdragene i Telemark, og målearbeidet ble utført av funksjonærer som var ansatt av skogeiere og tømmerkjøpere i fellesskap. Det praktiske arbeidet ble organisert i sju distrikter: 1. Tinnvassdraget, 2. Heddalsvassdraget (Heddalsvatnet og Sauarelva samt den delen av Norsjø som ligger i Saugherad kommune), 3. Bøvassdraget og den delen av Norsjø som ligger i gamle Nes sokn, 4. Vest-Telemark ned til grengsa mellom Kviteseid og Flåbygd, 5. Hovedvassdraget, forstått som strekningen fra Flåvatn via Bandakkanalen til Norsjø (nedenfor Sauherad-grensa), forbi Løveid og Skien ned til Porsgrunn, 6. Bambledistriktet, som omfattet Herrevassdraget og andre tilløp til Langesundsfjorden, til vannskillet mot Kragerøvassdraget. 7. Kragerøvassdraget. Denne organisatoriske inndelinga samsvarte i grove trekk med hvordan tømmerfløtinga var organisert i det samme omrdet.

Etter at Telemark tømmermåling hadde vært i drift i 50 år, i 1980, nedsatte Landbruksdepartementet et utvalg, som, under ledelse av Torbjørn Okstad, skulle utrede organiseringa av tømmermålinga. I erkjennelse av at fløtingsvassdragenes nedslagsfelt betydde mindre før, og i pakt med en utbredt forestilling om at store enheter var mest effektive, foreslo Okstad-utvalget å redusere tallet på norske tømmermålingsforeninger fra ni til seks. Dette innebar at Telemark Tømmermåling og Lågen Tømmermåling ble slått sammen til én organisasjon under navnet Lågen-Telemark Tømmermåling. I slutten av 1980-åra var Gunnar Lerfaldet, som var dag leder i Vestvirke A/S, et selskap som koordinerte råstofftilførselen til treforedlingsbedriftene Follum, Nye Tofte og Union, også styreleder i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og Lågen-Telemark Tømmermåling. Ettersom begge de to sistnevnte organisasjonene sto foran lederskifter, mente Lerfaldet at det ville være en god strategi å ansette en felles leder og samle de administrativt ansatte i samme hus. Forstmannen Terje Sjøvaag ble ansatt i lederstillingen, og kontoristene i Lågen-Telemark tømmermåling flyttet ut av oraganisasjonens kontorer i Kaffehuset i Skien og over i annenetasje i Fellesfløtningens hus i Nedre Hjellegate. Medregnet disse kontorfunksjonærene hadde Lågen-Telemark Tømmermåling cirka 75 ansatte i slutten av 1980-åra. Strukturendringene fortsatte. I 1994 opphevet Brundtland-regjeringa tømmermålingsloven. Da ble det igangsatt fusjonsforhandlinger mellom Lågen-Telemark Tømmermåling, Nidarå Tømmermåling og Drammensvassdragets Tømmermåling. Representantene fra Drammensvassdraget gikk inn i forhandlingene med et ultimatum: Et framtidig, felles hovedkontor skulle ligge på Hønefoss. De andre aktørene aksepterte dette, og fra 1. januar 1995 var den nye organisasjonen «Tømmermåling Sør» i virksomhet.

Produksjon: 1950 - 1970 (ANT)

• Adresse,Buskerud Nedre Eiker Mjøndalen
• ProfessionSmed
• GenderMann
• NationalityNorsk
• DigitaltMuseumSearch in «Knudsen, Oddmund»

Bruk

Aksesjon: 1984

• Adresse,Norge Telemark Skien Skistredet 10, Skien
• GenderUkjent
• NationalityNorsk
• DigitaltMuseumSearch in «Telemark Tømmermåling»