1
4
100
Vendhake som i sin helhet er lagd av jern. Redskapet består av to hovedkomponenter - ei 72 centimeter lang handtaksbøyle som har fungert som bendstang eller brekkstang, og en mindre bøylearm (27,8 centimeter lang) som har fungert som gripeklo. Sistnevnte har en buet form med en innovervendt 2,3 centimeter lang spiss i den ene enden. Den andre enden av bøylearmen er splittet i to langs midten, slik at ytterendene omslutter et punkt cirka 12 centimeter fra den nedre enden av brekkstanga. Her er de to hovedkomponentene heglslet sammen ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Brekkstanga er grovest omkring det nevnte hengslingspunktet (3,7 X 1,2 centimeter). Den nedenforliggende ytterenden er noe buet i motsatt retning av den bevegelige bøylearmen (gripekloa) og ender i en spiss. Ovenfor hengslingspunktet buer brekkstanga noe i den retningen den ble forsøkt trukket når redskapet var i bruk, samtidig som bredden gradvis avtar. I den øvre enden svinger imidlertid handtaket litt i motsatt retning igjen. Det kan se ut til at brekksdtanga/handtaket har en sveiseskjøt 30-31,5 centimeter fra den øvre enden. Dette redskapet var antakelig noe rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har derfor foretatt elektrolysebehandling og påfølgende impregnering med antatt korrosjonsforebyggende voks.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vendhake som i sin helhet er lagd av jern. Redskapet består av to hovedkomponenter - ei 72 centimeter lang handtaksbøyle som har fungert som bendstang eller brekkstang, og en mindre bøylearm (27,8 centimeter lang) som har fungert som gripeklo. Sistnevnte har en buet form med en innovervendt 2,3 centimeter lang spiss i den ene enden. Den andre enden av bøylearmen er splittet i to langs midten, slik at ytterendene omslutter et punkt cirka 12 centimeter fra den nedre enden av brekkstanga. Her er de to hovedkomponentene heglslet sammen ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Brekkstanga er grovest omkring det nevnte hengslingspunktet (3,7 X 1,2 centimeter). Den nedenforliggende ytterenden er noe buet i motsatt retning av den bevegelige bøylearmen (gripekloa) og ender i en spiss. Ovenfor hengslingspunktet buer brekkstanga noe i den retningen den ble forsøkt trukket når redskapet var i bruk, samtidig som bredden gradvis avtar. I den øvre enden svinger imidlertid handtaket litt i motsatt retning igjen. Det kan se ut til at brekksdtanga/handtaket har en sveiseskjøt 30-31,5 centimeter fra den øvre enden. Dette redskapet var antakelig noe rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har derfor foretatt elektrolysebehandling og påfølgende impregnering med antatt korrosjonsforebyggende voks.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vendhake som i sin helhet er lagd av jern. Redskapet består av to hovedkomponenter - ei 72 centimeter lang handtaksbøyle som har fungert som bendstang eller brekkstang, og en mindre bøylearm (27,8 centimeter lang) som har fungert som gripeklo. Sistnevnte har en buet form med en innovervendt 2,3 centimeter lang spiss i den ene enden. Den andre enden av bøylearmen er splittet i to langs midten, slik at ytterendene omslutter et punkt cirka 12 centimeter fra den nedre enden av brekkstanga. Her er de to hovedkomponentene heglslet sammen ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Brekkstanga er grovest omkring det nevnte hengslingspunktet (3,7 X 1,2 centimeter). Den nedenforliggende ytterenden er noe buet i motsatt retning av den bevegelige bøylearmen (gripekloa) og ender i en spiss. Ovenfor hengslingspunktet buer brekkstanga noe i den retningen den ble forsøkt trukket når redskapet var i bruk, samtidig som bredden gradvis avtar. I den øvre enden svinger imidlertid handtaket litt i motsatt retning igjen. Det kan se ut til at brekksdtanga/handtaket har en sveiseskjøt 30-31,5 centimeter fra den øvre enden. Dette redskapet var antakelig noe rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har derfor foretatt elektrolysebehandling og påfølgende impregnering med antatt korrosjonsforebyggende voks.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Vendhake som i sin helhet er lagd av jern. Redskapet består av to hovedkomponenter - ei 72 centimeter lang handtaksbøyle som har fungert som bendstang eller brekkstang, og en mindre bøylearm (27,8 centimeter lang) som har fungert som gripeklo. Sistnevnte har en buet form med en innovervendt 2,3 centimeter lang spiss i den ene enden. Den andre enden av bøylearmen er splittet i to langs midten, slik at ytterendene omslutter et punkt cirka 12 centimeter fra den nedre enden av brekkstanga. Her er de to hovedkomponentene heglslet sammen ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Brekkstanga er grovest omkring det nevnte hengslingspunktet (3,7 X 1,2 centimeter). Den nedenforliggende ytterenden er noe buet i motsatt retning av den bevegelige bøylearmen (gripekloa) og ender i en spiss. Ovenfor hengslingspunktet buer brekkstanga noe i den retningen den ble forsøkt trukket når redskapet var i bruk, samtidig som bredden gradvis avtar. I den øvre enden svinger imidlertid handtaket litt i motsatt retning igjen. Det kan se ut til at brekksdtanga/handtaket har en sveiseskjøt 30-31,5 centimeter fra den øvre enden. Dette redskapet var antakelig noe rustent da det ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har derfor foretatt elektrolysebehandling og påfølgende impregnering med antatt korrosjonsforebyggende voks.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo