• Merkeøks med ubehandlet bjørkeskaft.  Øksa er smidd i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen. Den er 15,6 centimeter høy fra eggpartiet til nakken, og nakken måler 6,1 X 2,4 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,7 centimeter høyt og 1,5 centimeter bredt i fronten. Sentralt på den nedre delen av bladstålet er det et U-formet innsitt i bladgodset.  Ytterkantene på dette innsnittet danner forbindelsesstag til et 4,4 centimeter høyt propfilert eggstål med en trefliket profil. Eggen er fasslipt fra yttersida, men også noe filt innvendig. Poenget var å få et godt grep om merkeprofilen i yteveden når øksa ble slått i tømmerstokkene som var levert til annamming (overdragelse til kjøper [sagbruk eller treforedlingsbedrift]). Det er slått et skall av øksemerket, men bruddflatene er glattfilte. På venstre side av bladet finner vi smedens stempel - «K. KNUDSEN PATENT». Øksehodet har rester av rød lakk eller maling.

Økseskaftet er drøyt 59 centimeter langt, inkludert den enden som er tappet inn i bladets øye. Det er noenlunde rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen fremst ved skjeftepunktet, noe smalere og rundere bakover. Navnet på virksomheten som fikk merket sitt tømmer med denne øksa - «FR. STAD PROVIANTERING» - er påført venstre side av skaftet både med tusj og med blyant.  Fredrikstad provianteringsråd var sannsynligvis operativt under 1. verdenskrig og muligens også i nødsåra som fortsatte ei tid etter at krigen opphørte. Skaftet er kilet med en trekile som er supplert med en metallkile.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Merkeøks med ubehandlet bjørkeskaft.  Øksa er smidd i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen. Den er 15,6 centimeter høy fra eggpartiet til nakken, og nakken måler 6,1 X 2,4 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,7 centimeter høyt og 1,5 centimeter bredt i fronten. Sentralt på den nedre delen av bladstålet er det et U-formet innsitt i bladgodset.  Ytterkantene på dette innsnittet danner forbindelsesstag til et 4,4 centimeter høyt propfilert eggstål med en trefliket profil. Eggen er fasslipt fra yttersida, men også noe filt innvendig. Poenget var å få et godt grep om merkeprofilen i yteveden når øksa ble slått i tømmerstokkene som var levert til annamming (overdragelse til kjøper [sagbruk eller treforedlingsbedrift]). Det er slått et skall av øksemerket, men bruddflatene er glattfilte. På venstre side av bladet finner vi smedens stempel - «K. KNUDSEN PATENT». Øksehodet har rester av rød lakk eller maling.

Økseskaftet er drøyt 59 centimeter langt, inkludert den enden som er tappet inn i bladets øye. Det er noenlunde rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen fremst ved skjeftepunktet, noe smalere og rundere bakover. Navnet på virksomheten som fikk merket sitt tømmer med denne øksa - «FR. STAD PROVIANTERING» - er påført venstre side av skaftet både med tusj og med blyant.  Fredrikstad provianteringsråd var sannsynligvis operativt under 1. verdenskrig og muligens også i nødsåra som fortsatte ei tid etter at krigen opphørte. Skaftet er kilet med en trekile som er supplert med en metallkile.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Merkeøks med ubehandlet bjørkeskaft.  Øksa er smidd i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen. Den er 15,6 centimeter høy fra eggpartiet til nakken, og nakken måler 6,1 X 2,4 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,7 centimeter høyt og 1,5 centimeter bredt i fronten. Sentralt på den nedre delen av bladstålet er det et U-formet innsitt i bladgodset.  Ytterkantene på dette innsnittet danner forbindelsesstag til et 4,4 centimeter høyt propfilert eggstål med en trefliket profil. Eggen er fasslipt fra yttersida, men også noe filt innvendig. Poenget var å få et godt grep om merkeprofilen i yteveden når øksa ble slått i tømmerstokkene som var levert til annamming (overdragelse til kjøper [sagbruk eller treforedlingsbedrift]). Det er slått et skall av øksemerket, men bruddflatene er glattfilte. På venstre side av bladet finner vi smedens stempel - «K. KNUDSEN PATENT». Øksehodet har rester av rød lakk eller maling.

Økseskaftet er drøyt 59 centimeter langt, inkludert den enden som er tappet inn i bladets øye. Det er noenlunde rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen fremst ved skjeftepunktet, noe smalere og rundere bakover. Navnet på virksomheten som fikk merket sitt tømmer med denne øksa - «FR. STAD PROVIANTERING» - er påført venstre side av skaftet både med tusj og med blyant.  Fredrikstad provianteringsråd var sannsynligvis operativt under 1. verdenskrig og muligens også i nødsåra som fortsatte ei tid etter at krigen opphørte. Skaftet er kilet med en trekile som er supplert med en metallkile.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to