Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Boks
About the object
about
Dreid beholder med lokk. Beholderen er lagd av einervirke. Underdelen er 7,0 centimeter høy og har en diameter på cirka 10,5 centimeter i overenden. Standflata har en diamter på cirka 5,3 centimeter. Langs ytterkanten øverst er det dreid en 2,5 millimeter bred og 4,5 millimeter høy avsats som lokket skal kunne klemmes ned på. Lo... Dreid beholder med lokk. Beholderen er lagd av einervirke. Underdelen er 7,0 centimeter høy og har en diameter på cirka 10,5 centimeter i overenden. Standflata har en diamter på cirka 5,3 centimeter. Langs ytterkanten øverst er det dreid en 2,5 millimeter bred og 4,5 millimeter høy avsats som lokket skal kunne klemmes ned på. Lokket har en motsvarende avsats på innersida av underkanten. Ytre diameter er 10,5 centimeter og høyden på denne delen er 6,6 centimeter. Veggene i beholderen og lokket er, til et dreid treprodukt å være, svært tynne. Dette har gjort genstanden sårbar. Det har oppstått en margsprekk mot overkanten av beholderen, og også ytterkanten på lokket har en sprekkskade. Det fragmentet som har løsnet her ligger oppi beholderen.
Johannes Rieber er født i 1934 i den lille byen Mönsheim i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Han uttdannet seg som tredreier i hjemlandet, og fikk mesterbrev i dette faget i 1956. Seks år seinere flyttet han til Norge, hvor han raskt etablerte eget verksted. Produksjonen omfatter leketøy av tre, prydgjenstander og brukskunst. Som kunsthåndverker har Rieber også hatt utsmykkingsoppgaver i offentlige bygninger. Han har også vist arbeidene sine i andre sammenhenger. I 1985 hadde Rieber sammen med to andre kunstnere en utstilling på Norsk Skogbruksmuseum som fikk tittelen «Treklang». Om Riebers bidrag til denne utstillingen skrev kunstanmelder Finn Aage Andersen:
«Johannes Rieber forsøker ikke å beite på billedkunstens områder. Han holder seg strengt til bruksting i dreid tre. Men nettopp derfor, og fordi han til fullkommenhet behersker håndverket, oppnår hans arbeider estetiske kvaliteter som når langt utover det bruksmessige. Jeg kan ikke huske sist jeg så en som så suverent kan spille på treets materialkvaliteter og utnytte disse til yttergrensen av hva dreieteknikken tillater.
I et par skåler av einer og i et beger av barlind er veggene løvtynne, som porselen, mens han i et beger av furu lar den ru og rustikke utsiden spille opp mot en glattdreid innside. I andre arbeider henter han fram kvaliteter i materialet som man knapt ante kunne være der, f. eks. som i det lille fatet av gran.
I noen manipulerbare haner, demonterbare lastebiler og noen slanger av tre viser han ypperlige eksempler på hvordan treet kan utnyttes i serieproduserte varer. Disse produktene viser også hvor viktig det er at småindustrier kan knytte til seg kunsthåndverkere som idéskapere og produktutviklere.
I det hele tatt er det en fornøyelse å kunne anbefale Johannes Riebers arbeider til alle dem som er glad i treet som materiale og som kanskje pusler litt ved dreiebenken selv.»
Dette fatet ble innkjøpt til museet under den nevnte utstillingen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».