Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Hake uten skaft. Haken er av østerdalstype. Den er 28,7 centimeter lang, målt fra spissen av den framoverrettete «stingar'n» til den bakre enden av falen, som skulle være anlegg mot skaftet. Stingar'n er om lag 8 centimeter lang. «Hoggar'n» - den nedover- og noe bakoverrettete spissen som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når tømmerfløteren ville skyve en stokk fra seg eller trekke den mot seg - er 10,4 centimeter lang. Falen er 18,2 centimeter lang, 2,8 centimeter bred og 1,6 centimeter tjukk i den fremre enden. Tjukkelsen avtar mot den bakre enden. Falen har to hull spikrene som ble brukt når den smidde hakedelen skulle festes til treskaftet. En 1,5 centimeter bred jernring gir ekstra forsterking i festet mellom hake og skaft. Den sida av ringen som skulle ligge an mot hakens fal er forholdsvis plan, den andre sida er avrundet for å slutte tett rundt skaftet.
Falen på denne haken er noe utydelig stemplet med tre bokstaver - «OEB» - som kan ha vært smedens initialer.
Denne gjenstanden har antakelig vært noe rusten da den ble innlemmet i museets samling. Haken er elektrolysebehandlet og innsatt med voks som skulle forebygge ytterligere korrosjon.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
