I «Knivbladet» 3/2021 skrev redaktør Øystein Køhn følgende reportasje om Birger Bastiansen:
«En ekte veteran i kniv- og smedmiljøet – Birger Bastiansen.
I norsk knivmiljø finner vi mange flotte mennesker og personligheter med talenter og kunnskap mange vil misunne dem. Ofte opplever jeg også at akkurat disse personene har verdier på det menneskelige plan. Mens noen er utadvendte og «gjør mye av seg», er det andre som heller fungerer på en rolig måte og sysler med sitt.
Birger Bastiansen fra Dalen i Telemark, som har fylt 93 år når du leser dette, tilhører både første og siste kategori i det som er skrevet over.
Da jeg møtte ham hjemme i sommer var det en stor opplevelse. Birger viste seg nemlig å ha mange talenter ut over det å smi knivblad og lage kniver. Han er absolutt det jeg vil kalle en multikunstner.
Dette besøket går inn i rekken av minneverdige opplevelser med fantastiske personligheter, smeder og knivmakere. Maken til klar og humoristisk 93-åring med god hukommelse, friske meninger og synspunkter skal man sannelig lete lenge etter.
Birger Arnold Bastiansen blei født i gruvesamfunnet Åmdals Verk, ei bygd mellom Dalen og Vråliosen i Telemark, i 1928. Dette stedet har alltid betydd mye for «Bastian», og han har nedlagt mye arbeid i å lage modeller og bygge opp dette lokalmuseet fra grunnen. I dag er dette et sted du absolutt bør besøke. Bastian, som vi kaller ham, bli boende på Åmdals Verk, hvor han som gutt arbeidet på sleidehuset ved gruvene, til han var 15 år. Da døde faren, bare 43 år gammel.
Bastian reiste til Oslo og tok smedutdannelse ved Oslo Fag og Forskole på Østre Elvebakke. Han fullførte fagskolen og tok etterpå handelsskolen (Vangs Handelsskole). Mens han forteller om dette skyter han inn med et glis: «Jeg «dumpet» i dobbel bokføring, men det er jeg i etterkant glad for. Da hadde jeg blitt sittende på kontor resten av livet».
Til sjøs og hjem til Telemark.
Birger fikk en kort tid hyre på dampbåten Columbia av Arendal. Den reiste med kunstgjødsel fra Herøya i Porsgrunn til Stettin i Polen.
Senere var han med på å stelle opp båten «Tanga» i Porsgrunn og blei med denne, som også fraktet kunstgjødsel, til Danmark. Han arbeidet her hele sommeren og minnes dette som en fin og opplevelsesrik tid.
Så blei det retur til Åmdals Verk, hvor han begynte å arbeide på Ingeniørbygg ved Skafså Kraftanlegg. Bastian jobbet og fulgte dette firmaet, som hadde oppdrag flere steder i Sør-Norge, en periode.
Bilmekaniker.
Bastian hadde utdannet seg som bilmekaniker ved Oslo Elementære Skole, og dette ga ham ansettelse som bilmekaniker ved Tokkeanlegget i fem år. Den 23. april 1956 blei det nemlig igangsatt utbygging av det enorme kraftanlegget.
Så bar det tilbake til Ingeniørbygg med oppdrag på Sørlandet. Her jobbet han i to år som bilmekaniker og begynte ved en tilfeldighet å smi knivblad i verkstedet på fritiden. Akkurat dette var nok begynnelsen på en etter hvert lang karriere som knivsmed og knivmaker.
Etter retur til Dalen dreiv han, sammen med broren, Fina-stasjonen med verksted. Men «jeg har alltid vært en vasekopp» sier han med et smil, og stasjonen gikk konkurs. Det medførte dessverre også at han måtte selge hytta si på Hovden. Derfor blei det jobb på Ulla-Førre kraftanlegget på Nordvestlandet.
Lærer ved Dalen vgs.
En dag fikk Bastian en overraskende telefon fra rektor ved Dalen videregående skole med spørsmål om han kunne tenke seg jobb som lærer i landbruksmekaniske fag. Det ville han så gjerne at han blei der i 17 år - til han gikk av med pensjon.
Smeden Bastian.
Birger forteller selv at han har smidd hele sitt voksne liv og at det har opp gjennom årene blitt en uendelig mengde blad.
Ved siden av huset hans, som er nærmeste nabo til legendariske Dalen Hotell, har han bygd egen smie og verksted. Mens han jobbet på bilverkstedet hos Nils Lio lærte han mye om å smie. Kjetil Lio hadde nemlig egen smie, og her lagde han blant annet porten til skolen. Hos disse dyktige og kjente telemarkssmedene fikk han god opplæring i faget og lagde mye eget utstyr og smiverktøy hos dem.
Han fikk tidlig bestillinger på knivblad, for det var mange aktive knivmakere i distriktet. Bladene ble stemplet BB med «gotiske bokstaver» eller ganske enkel «BASTIAN». Signaturen er noen ganger innlagt med messing i bladet.
Men han kunne smi mer enn knivblad, så det blei også økser, lysestaker og mye annet. I tillegg kom mange for å få utført reparasjoner og annet arbeid. Ryktet om den dyktige smeden hadde nemlig bredt seg fort ut over distriktet.
Verkstedet.
Et besøk i verkstedet til Bastian var en opplevelse. Det er nemlig mer enn et verksted, faktisk et lite museum med saker han har lagd og samlet opp gjennom årene. På veggen i det ytre rommet henger det en anselig samling gamle ljåblad, sigder, lauvhogg og annet smidd verktøy. På en hylle i det andre rommet var det en samling «naturtroll», merkelige rot- og trefigurer han selv har funnet [i] skogen. Også er det selvsagt kniver her. Bastian er nemlig mer enn smed, han er også en dyktig knivmaker som lager mange slags kniver, både slirekniver av telemarksmodell og tønnekniver. Mange blir nok overrasket når de ser tønneknivene. De er riktig fine og leveres i mange størrelser. Noen er også kjempestore, som den jeg kjøpte av ham på Dyrsku’n i 2013. Utslått måler den hele 43 centimeter. Som vi sier i Telemark: «den er så stor og tung at du kan slå i hjel en hest med den».
De fleste knivene han viste meg var av den type vi i Telemark kaller «lørdag-formiddag-kniv»; litt påkostede brukskniver med holker av forskjellig metall. På neste side ser du et utvalg slike som han har lagd den siste tiden.
Det er slett ikke dårlig for en mann som for lengst har passert 90 år. Selv om beina har blitt litt skrøpelige, har det tydeligvis ikke gått ut over fingerferdigheten og kreativiteten. Birger understreker at han egentlig aldri har vært smed på heltid. Det har alltid vært en bigeskjeft, og i en alder av 93 år smir han fortsatt litt, men ikke så mye som tidligere. Men uansett alder, kvaliteten er det aldri noe å utsette på.
Messer og stevner.
Om du har vært på Dyrsku’n eller Dalsmarken kan de neppe ha unngått å se eller møte Birger Bastiansen. Selv om han hverken er stor av vekst eller høylydt, er han lett å legge merke til. På sin egen stillferdige måte trekker han til seg publikum og viser fram og demonstrerer sine varer. Han går heller ikke av veien for å slå av en prat om kniv og smiing generelt.
På Dyrsku’n er Bastian nesten som en institusjon å betrakte. I mange år har han stått i «Sterke-Nils tunet» sammen med kollegene Øyvind Klausen og Håvard Bergland. «Vi har hatt veldig mye moro sammen», sier han med ettertrykk, og det bør man vel ikke betvile, for ingen av disse karene er kjent for å være noen surpomper.
Birger kommer fra Åmdals Verk og bor i Dalen. Øyvind bor i Fyresdal og Håvard er født og oppvokst på Dalen, så alle har tilhørighet til dette distriktet i hjertet av Vest-Telemark. En periode smidde Bastian også sammen med Øyvind Klausen på museet i Åmdals Verk til stor glede for mange besøkende.
Her har han nedlagt et fantastisk arbeid med samlingene og arbeid med modellene. I dag hører dette museet inn under Vest-Telemark museum på Eidsborg, som kan vise til en av Norges fineste knivsamlinger.
Spelemann.
Jeg har allerede nevnt at Bastian har mange talenter, me at han også var spelemann, visste jeg ikke. I mange år har han nemlig spilt gitar i en «rallargruppe» på seks-sju mann. Han var ikke mer høytidelig enn at han slo noen akkorder på gitaren for meg, og dette var tydelig et instrument han likte og kunne traktere.
Jeg blei ikke mindre overrasket da han tok fram et lite utklipp og spurte om jeg vil høre noen vers. Jeg sa ja og fikk framført det litt satiriske diktet «Vers til de skriftlærde» med dyp innlevelse. Han er sannelig en mann med overraskende talenter og interesser.
Jeg blei ikke mindre imponert da [han] spurte hvem som var mester for tegningene og akvarellene som hang på veggen i verkstedet. Jo, det var hans egne verk, og de var så gode at jeg gjerne skulle hatt dem på veggen selv. To av bildene hans er gjengitt til høyre på denne siden.
Et herlig besøk hos en herlig mann.
Selv om jeg kjente Birger Bastiansen overfladisk fra mange møter på forskjellige messer opp gjennom årene, var dette besøket, hjemme hos ham, en opplevelse.
Han hadde nettopp kjørt bilen til verksted før jeg kom, og jeg blei mottatt av en mann som man ikke på noen måte skulle tro var passert nitti for lenge siden. Humøret var på topp hele tiden og han spøkte gjerne på sin litt stillferdige måte.
Men det som imponerte meg mest var den fantastiske hukommelsen og klarheten i framstillingen av seg selv og sin karriere som smed, knivmaker og kunstner. Alle detaljer uten å nøle, selv om mye lå mange år tilbake.
Birger Bastiansen er vennlig, hyggelig og skarp i hodet på en måte mange kan misunne ham. Det å møte slike mennesker er berikende, og jeg håper han fortsatt får mange år med litt smiing, knivmaking, musikk og andre greier. Det fortjener han så absolutt.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».