Jørn Syvertsen henvendte seg i 2021 til Norsk skogmuseum i håp om å få mer informsjon om ei øks han hadde funnet på en fraflyttet husmannsplass han hadde overtatt for å bruke som fritidseiendom i Indre Østfold. Det viste seg å være ei bøløks. Syvertsen gjorde deretter grundige litteraturundersøkelser knyttet til dette begrepet, og oppsummerte dem slik:
Ifølge «15.000 trønderske ord og uttrykk», samlet av Snorre Wist Almo, er en bøløks en øks med langt, smalt hode og tykk nakke. Det vises også til bølahank, som betyr bæreåk. Namsskogan Bydesamlinger har en bøløks «med lang skaftholk og forsterket nakke», antatt fra 1880 – 1910. «Trøndersk ordlest – morsomt med dialækt» av Kurt Evert Odin Stenbak har med ordet bøløks, som betegnes som «en øks til å bære med seg (i skogen)», og ordet skal ha vært i bruk på Hitra. Med referanse til Hitra vises det til den lokale betegnelsen på et bæreåk, som der kalles bøltre.
Ifølge eieren av Julius Pettersson Manufaktursmide i Sverige er denne øksetypen en «skogsyxa med svensköga». Typen går tilbake til middelalderen, og var til å hugge trær med. Pettersson sier videre at på svensk kalte man det bolyxa, mens i Norge sa man bøløks eller boløks. Han mener at ordet kommer av det gamle norske ordet bule, som skal bety å arbeide hardt. Det blir også hevdet at man i Sverige kalte typen for norskeøks, mens man i Norge sa svenskeøks.
I «Svenskt dialektlexikon: ordbok öfver svenska allmogespråket» drøftes ordet bolyxa, som skal være synonymt med timmermansyxa. Andre former er bâlyxa, og på gammelsvensk bolöxe, «som brukas till träns fällande», av bol, som betyr trestamme. Det vises også til gammelnorsk bolöksi.
Norsk etymologisk ordbok fra 2013 støtter den svenske tolkningen av ordet bol: «trestamme uten grener, kropp uten lemmer, plagg uten ermer». Ordet kommer av norrønt bolr, bulr. Det er i slekt med det tyske ordet Bohle (plante), og går tilbake til indoeuropeisk bhel – å puste opp, få til å svulme. I parentes: en tilsynelatende lignende betydning av ordet bol finner man i de trønderske ordlistene, for eksempel for å beskrive at en person har lagt på seg eller est ut.
Ifølge Norsk etymologisk ordbok er ordet bol beslektet med ordet bolverk og bulevard. Men ordet bøløks finnes ikke i denne ordboken, til tross for at den beskriver over 12.000 norske ord. I Østfold, og sikkert også ellers i Norge, benyttes ordet bol for et uferdig plagg, for eksempel en genser, som ennå ikke har blitt påsatt ermer («bolen»).
På svenske Wikipedia finnes en lengre historisk artikkel om stridsøkser. Her sies det blant annet at i svenske tekster fra middelalderen betegnes stridsøkser som bredyxa, bolyxa eller polyxa.
Den islandske ISLEX-ordboka har også med ordet bolöxi som et norrønt ord. På andre nordiske språk oppgis ordet å hete: boløks på norsk, buløks eller vidarøks på færøyisk, bolyxa på svensk og skovøkse på dansk.
Ordet balax finnes omtalt i «An Ethymological Dictionary of the Scottish Language”, som utkom i Edinburgh i 1808. Balax betegnes som en “hatchet”, altså en liten enhåndsøks. Hatchet er ifølge engelske Wikipedia ikke bare en liten håndøks, slik det feilaktig betegnes som i dag, men en enhåndsøks «med et hammerhode øverst og en skarp egg nederst». Dermed er den skotske bokens synonymord hatchet (diminutiv fransk form av det germanske ordet for øks) en nokså presis beskrivelse av øksa fra Husebråten.
Den skotske boken sier videre at andre former av ordet balax er baalyxa og bolyxa, og det antydes (feilaktig?) at det er avledet av det norrøne ordet bile, «en (trolig stor) øks til å felle trær med».
Varianter av ordet boløks er grundig drøftet i en bok som utkom i Frankfurt i Tyskland i 2010, «Obsolete Scandinavian Loanwords in English. Studies in English Medieval Language and Literature», vol. 26. Det sies her at det gammelengelske ordet bolaxe er avledet av det gammelnorske bolöx, bulöx i betydningen påleøks (pole-axe), fra gammel vestskandinavisk bolr, bulr, som betyr tømmerstokk, og öx (øks). Man viser også til svensk bolyxa, som betyr stor øks.
Ordet bolaxe er ifølge boken registrert i engelsk i år 1200, og da i betydningen «en øks til å felle eller klyve trær (wood) med». Imidlertid endret betegnelsen seg på 1300-tallet til «a poleaxe». Grunnen til at ordet gled ut av bruk kan ifølge boken være at det kom synonymer, som det franske hatchet, som finnes fra 1375. Dessuten kom det nye former og mer spesialiserte navn, som hellebard og andre stridsøkser (slik som det drøftes i den svenske Wikipedia-artikkelen).
Det er tydelig at ordet bøløks i en eller annen form har vært kjent fra middelalderen i Skandinavia og på de britiske øyer, og at det er snakk om en øks man tok med i skogen for å felle trær med, og for videre bearbeiding av trestammen. Slik sett passer det godt at det lå en slik i bua på Husebråten, hvor man i generasjoner har levd i og delvis av skogen. Spesielt interessant er den skotske henvisningen til ordet hatchet, som det hevdes betyr en liten øks med hammerhode øverst. Den karakteristiske forlengelsen av skafthullet hadde utvilsomt en praktisk betydning, men det er ikke noe i dette materialet som tyder på at den har vært styrende for betegnelsen på øksa. Det er det bruken som har vært.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».