Stubbe

About the object

• about
  Stubbe av eiketre som er felt av bever. Treet har vært 60-70 år gammelt, og har hatt en diameter på omkring 30 centimeter. Beveren har etter strukturen på årringene å dømme begynt på sørsida av treet og gnagd seg innover i stammen. Gnaginga har fortsatt inntil det bare sto igjen en smal tapp med diameter 10-14 centimeter. Beverg... Stubbe av eiketre som er felt av bever. Treet har vært 60-70 år gammelt, og har hatt en diameter på omkring 30 centimeter. Beveren har etter strukturen på årringene å dømme begynt på sørsida av treet og gnagd seg innover i stammen. Gnaginga har fortsatt inntil det bare sto igjen en smal tapp med diameter 10-14 centimeter. Bevergnaging av eik er ikke vanlig. Denne eika sto ved Stemtjern i Risør. Sommeren 1982 var det en stor beverstamme ved dette tjernet. Det ble bygd to hytter og observert fem bevere.
  Expand text Collapse text
• Designation Stubbe
• Precise designation Eikestubbe
• Identifier SJF.06561
• Indexing term Treslag Bever Dyreliv Treslagene, eik
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde 47.0 cm
  • Bredde 34.5 cm

• Materials Eik

• Other information
  Beveren er utbredt i skogområder både på det nordamerikanske og det aurasiatiske kontinentet. I Norge var bestandene av denne arten lenge krympende - i hovedsak på grunn av mennesket inngrep i økosystmene og etterstrebelse av bever som kjøtt- og pelsvilt. Norge ble en av beverens siste skanser i Europa. Her til lands ble arten midlertidig fredet alt i 1845. Da fantes det bare noen små bestand i noen vassdrag i Agder-fylkene og Telemark. De nasjonale fredningstiltakene ble ikke varige, men i de reginene der det fortsatt levde bever ble det innført lokale begrensninger på beverjakt. Tidlig på 1900-tallet virket det som om tallet på bevere i kjerneområdene var økende, og etter 2. verdenskrig har arten spredd seg også til andre deler av landet. På den indre delen av Østlandet har det nok også foregått innvandring av bever fra Sverige. I sommerhalvåret lever beveren overveiende av urter, gras og vannplanter. Ettersom urter og gras visner og dør utover høsten begynner beveren å gå løs på skogen. Den er istand til å spalte og nyttiggjøre seg næringsinnholdet i bark og trefiber. Den foretrekker osp, men kan også spise selje, rogn, bjørk og eik. Ettersom børka er så vanlig, blir den sterkt beskattet. Her er det særlig bastlaget mellom barken og veden som er attraktivt. Eika angripes først når utvalget av de andre nevnte treslagene er sterkt redusert. Her er det særlig barken og de tynne greinene den spiser. Likevel forekommer det altså at beveren feller store eiketrær, som dette.
  Expand text Collapse text