1
9
100
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
«Ljåspissholderen» er et hjelperedskap som ble brukt under ljåsmiing. Den viktigste delen av redskapet er et stangformet jernstykke med et om lag 2,5 centimeter langt spalteformet hull i ytterenden. Dette jernstykket er skjeftet til et treskaft ved hjelp av en tange som er slått inn i enden av skaftet. Skaftet er lagd av gran og har fått en mørk farge på grunn av alt sotet fra essa. For å råde bot på en del sprekker i skaftet og hindre at jernet løsner, er det bøyd en jernring omkring nederdelen av skaftet. Denne delen av skaftet er for øvrig tydelig svekket på grunn av den kraftige varmen trevirket har vært utsatt for.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo