Særmerkingsøks med beskytter. Sjølve øksa er bygd opp omkring en jernkjerne med skafthull (øye) og rund nakke. På hver av de to langsidene av denne kjernen er det påskrudd ett blad. Disse to bladene er festet ved hjelp av to mutterskruer som er boret gjennom de to bladene, øksekjernen og ytterenden av økseskaftet. Mellom øksekjernen og de to bladene er det brukt strietekstil som mellomlegg. Både øksekjernen og de påskrudde bladene er svartlakkerte.
Skaftet er lagd av hickory. Det er fabrikkprodusert og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. Skaftet har ingen merker eller inskripsjoner. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen er skaftet kilet med to jernkiler og en trekile.
Beskytteren er lagd av tre og lær. Et cirka 5, 8 centimeter bredt lærstykke er spikret fast til en om lag 8, 0 centimeter lang og 2, 1 centimeter bred trebotn med avrundete hjørner. Beskytteren festes til «øksebladet» ved hjelp av ei 1, 6 centimeter bred reim. Denne reima er klinket og sydd fast til sideflatene på beskytteren. Den surres to ganger rundt skaftet og låses ved hjelp av ei nålespenne.
Økser av denne typen ble brukt til å lage en ring rundt rotendene på tømmerstokkene for å lette lensearbeidet.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Særmerkingsøks med beskytter. Sjølve øksa er bygd opp omkring en jernkjerne med skafthull (øye) og rund nakke. På hver av de to langsidene av denne kjernen er det påskrudd ett blad. Disse to bladene er festet ved hjelp av to mutterskruer som er boret gjennom de to bladene, øksekjernen og ytterenden av økseskaftet. Mellom øksekjernen og de to bladene er det brukt strietekstil som mellomlegg. Både øksekjernen og de påskrudde bladene er svartlakkerte.
Skaftet er lagd av hickory. Det er fabrikkprodusert og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. Skaftet har ingen merker eller inskripsjoner. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen er skaftet kilet med to jernkiler og en trekile.
Beskytteren er lagd av tre og lær. Et cirka 5, 8 centimeter bredt lærstykke er spikret fast til en om lag 8, 0 centimeter lang og 2, 1 centimeter bred trebotn med avrundete hjørner. Beskytteren festes til «øksebladet» ved hjelp av ei 1, 6 centimeter bred reim. Denne reima er klinket og sydd fast til sideflatene på beskytteren. Den surres to ganger rundt skaftet og låses ved hjelp av ei nålespenne.
Økser av denne typen ble brukt til å lage en ring rundt rotendene på tømmerstokkene for å lette lensearbeidet.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum