Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen kan minne om et tverrsnitt av et blekkhus med oppoverbuket botnflate. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på bladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkeprosessen. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men lakkflatene er noe ødelagte på grunn av rustdannelser. Produsentens merke, "E. & L. Flisa", er innstemplet på venstre side av bladet.
Skaftet er lagd av bjørk og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er den fremre skaftenden kilet med en trekille. På venste side av skaftet er eierselskapets navn, "G. & A. GUNDERSEN", innsvidd med svijernsstempel. Skaftet bærer ikke preg av bruk eller slitasje.
Profilen på denne øksa er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, som er publisert i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233 og side 244. Ifølge merkekartet skal denne profilen har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt for Jømna Brug A/S i Elverum.
Denne måten å lage velbalanserte merkeøkser på ble patentert av smeden Karl Henrik Knudsen fra Mjøndalen i Buskerud i 1908. Etter hans tid ble produksjonen videreført av sønnen Oddmund med assistanse fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen. Stempelet på øksehodet her tyder likevel på at et smedforetak på Flisa i Solør har kopiert Knudsen-karenes modell.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen kan minne om et tverrsnitt av et blekkhus med oppoverbuket botnflate. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på bladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkeprosessen. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men lakkflatene er noe ødelagte på grunn av rustdannelser. Produsentens merke, "E. & L. Flisa", er innstemplet på venstre side av bladet.
Skaftet er lagd av bjørk og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er den fremre skaftenden kilet med en trekille. På venste side av skaftet er eierselskapets navn, "G. & A. GUNDERSEN", innsvidd med svijernsstempel. Skaftet bærer ikke preg av bruk eller slitasje.
Profilen på denne øksa er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, som er publisert i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233 og side 244. Ifølge merkekartet skal denne profilen har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt for Jømna Brug A/S i Elverum.
Denne måten å lage velbalanserte merkeøkser på ble patentert av smeden Karl Henrik Knudsen fra Mjøndalen i Buskerud i 1908. Etter hans tid ble produksjonen videreført av sønnen Oddmund med assistanse fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen. Stempelet på øksehodet her tyder likevel på at et smedforetak på Flisa i Solør har kopiert Knudsen-karenes modell.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen kan minne om et tverrsnitt av et blekkhus med oppoverbuket botnflate. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på bladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkeprosessen. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men lakkflatene er noe ødelagte på grunn av rustdannelser. Produsentens merke, "E. & L. Flisa", er innstemplet på venstre side av bladet.
Skaftet er lagd av bjørk og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er den fremre skaftenden kilet med en trekille. På venste side av skaftet er eierselskapets navn, "G. & A. GUNDERSEN", innsvidd med svijernsstempel. Skaftet bærer ikke preg av bruk eller slitasje.
Profilen på denne øksa er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, som er publisert i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233 og side 244. Ifølge merkekartet skal denne profilen har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt for Jømna Brug A/S i Elverum.
Denne måten å lage velbalanserte merkeøkser på ble patentert av smeden Karl Henrik Knudsen fra Mjøndalen i Buskerud i 1908. Etter hans tid ble produksjonen videreført av sønnen Oddmund med assistanse fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen. Stempelet på øksehodet her tyder likevel på at et smedforetak på Flisa i Solør har kopiert Knudsen-karenes modell.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen kan minne om et tverrsnitt av et blekkhus med oppoverbuket botnflate. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på bladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkeprosessen. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men lakkflatene er noe ødelagte på grunn av rustdannelser. Produsentens merke, "E. & L. Flisa", er innstemplet på venstre side av bladet.
Skaftet er lagd av bjørk og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er den fremre skaftenden kilet med en trekille. På venste side av skaftet er eierselskapets navn, "G. & A. GUNDERSEN", innsvidd med svijernsstempel. Skaftet bærer ikke preg av bruk eller slitasje.
Profilen på denne øksa er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, som er publisert i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233 og side 244. Ifølge merkekartet skal denne profilen har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt for Jømna Brug A/S i Elverum.
Denne måten å lage velbalanserte merkeøkser på ble patentert av smeden Karl Henrik Knudsen fra Mjøndalen i Buskerud i 1908. Etter hans tid ble produksjonen videreført av sønnen Oddmund med assistanse fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen. Stempelet på øksehodet her tyder likevel på at et smedforetak på Flisa i Solør har kopiert Knudsen-karenes modell.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum