Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,5 centimeter lang og snaut 2,6 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt, som må ha «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er triangulær med litt avrundete hjørner. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venstre side av bladet er smedens merke «K. KNUDSEN MJØNDALEN» innstemplet.
Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en trekile. Skaftet har ingen merker eller inskripsjoner som kan identifisere eieren. Det bærter heller ikke preg av slitasje eller bruk.
Den triangulære merkeprofilen finnes på «Merkekart for Glommen 1955», trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, s. 232-233. Denne profilen har nummer 199 i merkefortegnelsen. Redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av Ankers Træsliberi & Papirfabrik i Halden.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,5 centimeter lang og snaut 2,6 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt, som må ha «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er triangulær med litt avrundete hjørner. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venstre side av bladet er smedens merke «K. KNUDSEN MJØNDALEN» innstemplet.
Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en trekile. Skaftet har ingen merker eller inskripsjoner som kan identifisere eieren. Det bærter heller ikke preg av slitasje eller bruk.
Den triangulære merkeprofilen finnes på «Merkekart for Glommen 1955», trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, s. 232-233. Denne profilen har nummer 199 i merkefortegnelsen. Redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av Ankers Træsliberi & Papirfabrik i Halden.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,5 centimeter lang og snaut 2,6 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt, som må ha «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er triangulær med litt avrundete hjørner. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venstre side av bladet er smedens merke «K. KNUDSEN MJØNDALEN» innstemplet.
Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en trekile. Skaftet har ingen merker eller inskripsjoner som kan identifisere eieren. Det bærter heller ikke preg av slitasje eller bruk.
Den triangulære merkeprofilen finnes på «Merkekart for Glommen 1955», trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, s. 232-233. Denne profilen har nummer 199 i merkefortegnelsen. Redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av Ankers Træsliberi & Papirfabrik i Halden.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum