Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er cirka 11,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,7 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksehodet har et avrundet tverrsnitt, og godset er forholdsvis tynt, så nakkedelen kan ikke ha vært tenkt brukt som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av slipefasene, svartlakkert.
Denne øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På høyre side av økseskaftet finner vi firmanavn og merkenummer - «Union 155» - påført med svipenn.
«Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette var ett av to merker treforedlingsselskapet Union Co i Skien brukte på fløtingsvirke de kjøpte i dette vassdraget (jfr. merke nr. 155).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er cirka 11,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,7 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksehodet har et avrundet tverrsnitt, og godset er forholdsvis tynt, så nakkedelen kan ikke ha vært tenkt brukt som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av slipefasene, svartlakkert.
Denne øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På høyre side av økseskaftet finner vi firmanavn og merkenummer - «Union 155» - påført med svipenn.
«Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette var ett av to merker treforedlingsselskapet Union Co i Skien brukte på fløtingsvirke de kjøpte i dette vassdraget (jfr. merke nr. 155).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er cirka 11,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,7 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksehodet har et avrundet tverrsnitt, og godset er forholdsvis tynt, så nakkedelen kan ikke ha vært tenkt brukt som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av slipefasene, svartlakkert.
Denne øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På høyre side av økseskaftet finner vi firmanavn og merkenummer - «Union 155» - påført med svipenn.
«Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette var ett av to merker treforedlingsselskapet Union Co i Skien brukte på fløtingsvirke de kjøpte i dette vassdraget (jfr. merke nr. 155).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er cirka 11,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,7 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksehodet har et avrundet tverrsnitt, og godset er forholdsvis tynt, så nakkedelen kan ikke ha vært tenkt brukt som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av slipefasene, svartlakkert.
Denne øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På høyre side av økseskaftet finner vi firmanavn og merkenummer - «Union 155» - påført med svipenn.
«Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette var ett av to merker treforedlingsselskapet Union Co i Skien brukte på fløtingsvirke de kjøpte i dette vassdraget (jfr. merke nr. 155).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum