Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,8 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,8 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,8 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,8 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum