• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,4 centimeter lang og 3,0 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3,3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert hest. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gullfarget lakk. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «CHR. ØSTMO  ELVERUM» og tallene «4» og «16». Øksehodet har, med unntak av de fasslipte eggene, vært lakkert med gullfarget lakk, men mye av denne overflatebehandlinga er vekkslitt.

Denne øksa har et cirka 58 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en kraftig jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «HUNSFOS», påført med et svijernstempel. Hunsfos fabrikker ble etablert i 1873 under navnet Otterelvens Papirfabrik. Hunsfos-navnet oppstod etter en konkurs i 1886, og fulgte bedriften til den ble avviklet i 2011.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,4 centimeter lang og 3,0 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3,3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert hest. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gullfarget lakk. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «CHR. ØSTMO  ELVERUM» og tallene «4» og «16». Øksehodet har, med unntak av de fasslipte eggene, vært lakkert med gullfarget lakk, men mye av denne overflatebehandlinga er vekkslitt.

Denne øksa har et cirka 58 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en kraftig jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «HUNSFOS», påført med et svijernstempel. Hunsfos fabrikker ble etablert i 1873 under navnet Otterelvens Papirfabrik. Hunsfos-navnet oppstod etter en konkurs i 1886, og fulgte bedriften til den ble avviklet i 2011.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,4 centimeter lang og 3,0 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3,3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert hest. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gullfarget lakk. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «CHR. ØSTMO  ELVERUM» og tallene «4» og «16». Øksehodet har, med unntak av de fasslipte eggene, vært lakkert med gullfarget lakk, men mye av denne overflatebehandlinga er vekkslitt.

Denne øksa har et cirka 58 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en kraftig jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «HUNSFOS», påført med et svijernstempel. Hunsfos fabrikker ble etablert i 1873 under navnet Otterelvens Papirfabrik. Hunsfos-navnet oppstod etter en konkurs i 1886, og fulgte bedriften til den ble avviklet i 2011.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,4 centimeter lang og 3,0 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3,3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert hest. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gullfarget lakk. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «CHR. ØSTMO  ELVERUM» og tallene «4» og «16». Øksehodet har, med unntak av de fasslipte eggene, vært lakkert med gullfarget lakk, men mye av denne overflatebehandlinga er vekkslitt.

Denne øksa har et cirka 58 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en kraftig jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «HUNSFOS», påført med et svijernstempel. Hunsfos fabrikker ble etablert i 1873 under navnet Otterelvens Papirfabrik. Hunsfos-navnet oppstod etter en konkurs i 1886, og fulgte bedriften til den ble avviklet i 2011.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to