• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er snaut 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 5,3 centimeter lang og om lag 2,0 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er noenlunde jevnbrede fra nakke mot skaftbuk. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like ovr flisåpningen, finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN  PATENT  MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert.

Denne øksa har et snaut 56 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask eller hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med tre jernkiler, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «MJØNDALEN», påført med et svijernstempel. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette symbolet ble påslått tømmer som ble annammet ved Glommavassdraget på vegne av Mjøndalen Cellulosefabrik (merke nr. 100). Denne bedriften ble etablert i 1895 og var i drift til 1977.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er snaut 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 5,3 centimeter lang og om lag 2,0 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er noenlunde jevnbrede fra nakke mot skaftbuk. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like ovr flisåpningen, finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN  PATENT  MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert.

Denne øksa har et snaut 56 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask eller hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med tre jernkiler, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «MJØNDALEN», påført med et svijernstempel. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette symbolet ble påslått tømmer som ble annammet ved Glommavassdraget på vegne av Mjøndalen Cellulosefabrik (merke nr. 100). Denne bedriften ble etablert i 1895 og var i drift til 1977.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er snaut 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 5,3 centimeter lang og om lag 2,0 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er noenlunde jevnbrede fra nakke mot skaftbuk. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like ovr flisåpningen, finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN  PATENT  MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert.

Denne øksa har et snaut 56 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask eller hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med tre jernkiler, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «MJØNDALEN», påført med et svijernstempel. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette symbolet ble påslått tømmer som ble annammet ved Glommavassdraget på vegne av Mjøndalen Cellulosefabrik (merke nr. 100). Denne bedriften ble etablert i 1895 og var i drift til 1977.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er snaut 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 5,3 centimeter lang og om lag 2,0 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er noenlunde jevnbrede fra nakke mot skaftbuk. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like ovr flisåpningen, finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN  PATENT  MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert.

Denne øksa har et snaut 56 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av ask eller hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med tre jernkiler, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «MJØNDALEN», påført med et svijernstempel. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) bekrefter at dette symbolet ble påslått tømmer som ble annammet ved Glommavassdraget på vegne av Mjøndalen Cellulosefabrik (merke nr. 100). Denne bedriften ble etablert i 1895 og var i drift til 1977.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to