Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, noe bredere i front. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Denne eggen er formet som omrisset av en noe avrundet «F». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet har noen skrevet «FOSSUM TREVAREFABRIK Nr. 547» med svipenn. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, noe bredere i front. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Denne eggen er formet som omrisset av en noe avrundet «F». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet har noen skrevet «FOSSUM TREVAREFABRIK Nr. 547» med svipenn. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, noe bredere i front. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Denne eggen er formet som omrisset av en noe avrundet «F». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet har noen skrevet «FOSSUM TREVAREFABRIK Nr. 547» med svipenn. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, noe bredere i front. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Denne eggen er formet som omrisset av en noe avrundet «F». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».
Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet har noen skrevet «FOSSUM TREVAREFABRIK Nr. 547» med svipenn. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum