1
3
100
Felleøks med skaft. Sjølve øksehodet er 21,3 centimeter høyt, målt i rett vinkel fra nakken mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er 5,7 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom egglinjas ytterender. Bladet smalner noe opp mot et punkt liker under «øyet» (skafthullet), der bredden er 5,4 centimeter. Den fremre tverrenden av øksehodet er noenlunde rett. Denne øksa har imidlertid såkalt «dølanakke». Dette vil si at «kjakene» som omgav øyet tiltar i bredde mot nakkepartiet, en løsning som stabiliserte skjeftinga. Nakken er 10,2 centimeter lang og 3,7 centimeter bred. Et litt konvekst preg i lengderetningen tilskrives deformasjoner øksenakken er påført ved at den er brukt som hammer. På den høyre sida av øksebladet (sett i brukerens perspektiv) finner vi stemplenme til tre smeder: Reier Lømo (1833-1924), Martinus Hornkvern (f. 1861) og Helge Langhol[en] (1874-1945). Det er sannsynlig at en av disse har smidd øksa og at to andre har hatt den til reparasjon. Hvem som kan ha gjort hva, er det imidlertid vanskelig å ta stilling til. Det de hadde til felles var at alle var virksomme i Elverum. Denne øksa har et 67,5 centimeter langt noenlunde rett skaft, antakelig av bjørkemateriale. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, mer «rundtovalt» i den bakre enden. Denne øksa var sannsynligvis noe rusten da den ble overlatt til museet. Det er i hvert fall tydelig at øksehodet har vært demontert for elektrolysebehandling og påfølgende voksimpregnering. Da det ble satt inn på skaftet igjen ble det innslått en ny trekile i skaftenden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Felleøks med skaft. Sjølve øksehodet er 21,3 centimeter høyt, målt i rett vinkel fra nakken mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er 5,7 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom egglinjas ytterender. Bladet smalner noe opp mot et punkt liker under «øyet» (skafthullet), der bredden er 5,4 centimeter. Den fremre tverrenden av øksehodet er noenlunde rett. Denne øksa har imidlertid såkalt «dølanakke». Dette vil si at «kjakene» som omgav øyet tiltar i bredde mot nakkepartiet, en løsning som stabiliserte skjeftinga. Nakken er 10,2 centimeter lang og 3,7 centimeter bred. Et litt konvekst preg i lengderetningen tilskrives deformasjoner øksenakken er påført ved at den er brukt som hammer. På den høyre sida av øksebladet (sett i brukerens perspektiv) finner vi stemplenme til tre smeder: Reier Lømo (1833-1924), Martinus Hornkvern (f. 1861) og Helge Langhol[en] (1874-1945). Det er sannsynlig at en av disse har smidd øksa og at to andre har hatt den til reparasjon. Hvem som kan ha gjort hva, er det imidlertid vanskelig å ta stilling til. Det de hadde til felles var at alle var virksomme i Elverum. Denne øksa har et 67,5 centimeter langt noenlunde rett skaft, antakelig av bjørkemateriale. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, mer «rundtovalt» i den bakre enden. Denne øksa var sannsynligvis noe rusten da den ble overlatt til museet. Det er i hvert fall tydelig at øksehodet har vært demontert for elektrolysebehandling og påfølgende voksimpregnering. Da det ble satt inn på skaftet igjen ble det innslått en ny trekile i skaftenden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Felleøks med skaft. Sjølve øksehodet er 21,3 centimeter høyt, målt i rett vinkel fra nakken mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er 5,7 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom egglinjas ytterender. Bladet smalner noe opp mot et punkt liker under «øyet» (skafthullet), der bredden er 5,4 centimeter. Den fremre tverrenden av øksehodet er noenlunde rett. Denne øksa har imidlertid såkalt «dølanakke». Dette vil si at «kjakene» som omgav øyet tiltar i bredde mot nakkepartiet, en løsning som stabiliserte skjeftinga. Nakken er 10,2 centimeter lang og 3,7 centimeter bred. Et litt konvekst preg i lengderetningen tilskrives deformasjoner øksenakken er påført ved at den er brukt som hammer. På den høyre sida av øksebladet (sett i brukerens perspektiv) finner vi stemplenme til tre smeder: Reier Lømo (1833-1924), Martinus Hornkvern (f. 1861) og Helge Langhol[en] (1874-1945). Det er sannsynlig at en av disse har smidd øksa og at to andre har hatt den til reparasjon. Hvem som kan ha gjort hva, er det imidlertid vanskelig å ta stilling til. Det de hadde til felles var at alle var virksomme i Elverum. Denne øksa har et 67,5 centimeter langt noenlunde rett skaft, antakelig av bjørkemateriale. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, mer «rundtovalt» i den bakre enden. Denne øksa var sannsynligvis noe rusten da den ble overlatt til museet. Det er i hvert fall tydelig at øksehodet har vært demontert for elektrolysebehandling og påfølgende voksimpregnering. Da det ble satt inn på skaftet igjen ble det innslått en ny trekile i skaftenden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo