Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 14,8 centimeter høyt fra eggen til nakken. Nakkepartiet er stålsatt med tanke på å kunne brukes som hammer. Øksenakken er 7,9 centimeter lang og 2,4 centimeter bred. Den nedre delen av øksebladet er splittet i to deler med kantstenger (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») av stål. Til disse er det det fastsveiset en sentrert cirka 4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg og med en flisåpning over (mellom «stablene»). Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Den venstre sida av øksehodet (i økesbrukerens perspektiv) er stemplet «DR-ELVENS PAPIRFABRIKER».
Denne øksa har et 53,5 centimeter langt, noenlunde rett skaft av hickory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile, som er supplert med et par spikere og en hesteskosøm, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.
Merket finnes på merkekart for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening fra 1954, der det er knyttet til A/ Drammenselvens Papirfabriker på Geithus i Modum. På kartet fra 1954 har dette symbolet nummer 16 og en tilhørighet til A/S Geithus tømmerkompani, som antakelig var et søsterselskap til den nevnte papirfabrikken.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 14,8 centimeter høyt fra eggen til nakken. Nakkepartiet er stålsatt med tanke på å kunne brukes som hammer. Øksenakken er 7,9 centimeter lang og 2,4 centimeter bred. Den nedre delen av øksebladet er splittet i to deler med kantstenger (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») av stål. Til disse er det det fastsveiset en sentrert cirka 4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg og med en flisåpning over (mellom «stablene»). Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Den venstre sida av øksehodet (i økesbrukerens perspektiv) er stemplet «DR-ELVENS PAPIRFABRIKER».
Denne øksa har et 53,5 centimeter langt, noenlunde rett skaft av hickory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile, som er supplert med et par spikere og en hesteskosøm, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.
Merket finnes på merkekart for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening fra 1954, der det er knyttet til A/ Drammenselvens Papirfabriker på Geithus i Modum. På kartet fra 1954 har dette symbolet nummer 16 og en tilhørighet til A/S Geithus tømmerkompani, som antakelig var et søsterselskap til den nevnte papirfabrikken.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum