Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke i Numedalslågens nedslagsfelt. Øksebladet er er 14,2 centimeter høyt. Nakkedelen er rektangulær og om lag 7,8 centimeter lang og 2,2 centimeter bred (bakerst). Øyet (skafthullet)på denne øksa er om lag 4,6 centimeter høyt og 1,4 centimeter bredt i fronten, noe videre i bakkant. Godset på den nedre delen av øksebladet har en U-formet utsparing. Til «beina» her (smeden kalte dem «stabler») er det påsmidd en stålsko som er om lag 4,0 centimeter høy og har en fasslipt. profilert egg. Eggprofilen er ei bue (halvsirkel) med et omvendt V-formet «utskudd» på midten av øvre buelinje. Høyre side av bladet («kjaken» utenpå øyet) er merket med stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildminger av to sirkelrunde medaljer under.
Øksa har et drøyt 54 centimeter langt, rett skaft. Som økseskaft flest er det bredest og tynnest i den fremre enden, mens tverrsnittet blir mer «rundovalt» bakover. Forbindelsen mellom øksebladet og skaftet er gjort trangere og fastere ved hjelp av en trekile som er supplert med en jerntein. Høyre skaftside (sett fra brukerens synsvinkel) er påført navnet «A/S Borregård» ved hjelp av en grov, svart tusj. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke i Numedalslågens nedslagsfelt. Øksebladet er er 14,2 centimeter høyt. Nakkedelen er rektangulær og om lag 7,8 centimeter lang og 2,2 centimeter bred (bakerst). Øyet (skafthullet)på denne øksa er om lag 4,6 centimeter høyt og 1,4 centimeter bredt i fronten, noe videre i bakkant. Godset på den nedre delen av øksebladet har en U-formet utsparing. Til «beina» her (smeden kalte dem «stabler») er det påsmidd en stålsko som er om lag 4,0 centimeter høy og har en fasslipt. profilert egg. Eggprofilen er ei bue (halvsirkel) med et omvendt V-formet «utskudd» på midten av øvre buelinje. Høyre side av bladet («kjaken» utenpå øyet) er merket med stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildminger av to sirkelrunde medaljer under.
Øksa har et drøyt 54 centimeter langt, rett skaft. Som økseskaft flest er det bredest og tynnest i den fremre enden, mens tverrsnittet blir mer «rundovalt» bakover. Forbindelsen mellom øksebladet og skaftet er gjort trangere og fastere ved hjelp av en trekile som er supplert med en jerntein. Høyre skaftside (sett fra brukerens synsvinkel) er påført navnet «A/S Borregård» ved hjelp av en grov, svart tusj. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum