• Merkeøks, brukt under annammin av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 16,4 centimeter høyt. Øverst har det en rektangulær, stålsatt nakke (hammer) som er 6,4 centimeter lang og 2,5 centimeter bred. Øyet (skafthullet) er 4,6 centimeter høyt og 1,8 centimeter bredt i fronten. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av den nedre delen av bladgodset er det utsmidd en 4,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Eggprofilen viser omrisset av et stilisert lokomotiv. Smeden har slått inn signaturstempelet sitt på venstre side av bladet - «K. KNUDSEN». Dette var stempelet til Karl Henrik Knudsen (1870-1956), som patenterte denne typen merkeøkser, men det ble også brukt av sønnen Oddmund (1900-1983) de første åra han drev familiebedriften.

Skaftet er om lag 48.5 centimeter lang og kan se ut til å være lagd av asketre.  Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Aller bakerst er det slått ei flis av skaftet, antakelig med henblikk på å fa bladet til å sitte bedre fast. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig styrket ved hjelp av en jernkile i den fremre skaftenden. På høyre side av skaftet har noen skrevet navneforkortelsen «N. S. B.» med grov tusj. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som var innkjøpt til Norges statsbaner, noe også merkeprofilen indikerte. Det var slett ikke alltid at merkeprofilene på slike økser kunne knyttes til kjøperens identitet, slik som her.

Merket er nummer 16 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening, Norges Statsbaner. Se også SJF 5985. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Merkeøks, brukt under annammin av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 16,4 centimeter høyt. Øverst har det en rektangulær, stålsatt nakke (hammer) som er 6,4 centimeter lang og 2,5 centimeter bred. Øyet (skafthullet) er 4,6 centimeter høyt og 1,8 centimeter bredt i fronten. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av den nedre delen av bladgodset er det utsmidd en 4,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Eggprofilen viser omrisset av et stilisert lokomotiv. Smeden har slått inn signaturstempelet sitt på venstre side av bladet - «K. KNUDSEN». Dette var stempelet til Karl Henrik Knudsen (1870-1956), som patenterte denne typen merkeøkser, men det ble også brukt av sønnen Oddmund (1900-1983) de første åra han drev familiebedriften.

Skaftet er om lag 48.5 centimeter lang og kan se ut til å være lagd av asketre.  Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Aller bakerst er det slått ei flis av skaftet, antakelig med henblikk på å fa bladet til å sitte bedre fast. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig styrket ved hjelp av en jernkile i den fremre skaftenden. På høyre side av skaftet har noen skrevet navneforkortelsen «N. S. B.» med grov tusj. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som var innkjøpt til Norges statsbaner, noe også merkeprofilen indikerte. Det var slett ikke alltid at merkeprofilene på slike økser kunne knyttes til kjøperens identitet, slik som her.

Merket er nummer 16 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening, Norges Statsbaner. Se også SJF 5985. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to