• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 17 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,1 og 3,4 centimeter høye i ytterkant.  Denne øksa har ikke noe smedstempel, men modellen ligner på den Arild Råen fra Bangsund i Nord-Trøndelag leverte til mange fløtingsvassdrag.  

Denne øksa har et drøyt 57 centimeter langt rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden har vært kilet for redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet, men kilen har løsnet og falt ut. På den ene skaftsida har noen skrevet «Hunsfos» med grov, svart tusjpenn. Denne bedriften lå i Vennesla i Vest-Agder. Merket hadde nummer 5 på Numedalslågens Fellesfløtningsforenings merkekart fra 1960.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to