Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 15,6 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 2,9 og 3,3 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt en mal som gir et merke som omrisset av en stor «I». Øksehodet har i hovedsak vært svarlakkert, men de eggfasene er innsatt med sølvblank farge.
Denne øksa har et cirka 49.3 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «The Wood» med grov, svart tusjpenn. Øksa skal ha vært brukt på tømmer som ble innmålt til et av datterselskapene til Treschow Fritzøe i Larvik.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 15,6 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 2,9 og 3,3 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt en mal som gir et merke som omrisset av en stor «I». Øksehodet har i hovedsak vært svarlakkert, men de eggfasene er innsatt med sølvblank farge.
Denne øksa har et cirka 49.3 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «The Wood» med grov, svart tusjpenn. Øksa skal ha vært brukt på tømmer som ble innmålt til et av datterselskapene til Treschow Fritzøe i Larvik.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum