Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 16,2 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 2,8 og 3,1 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet har i hovedsak vært svarlakkert, men de eggfasene er innsatt med sølvblank farge. Noe av denne blanke fargen finnes også på den ene svartlakkerte sida av øksa.
Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Hunsfos» med svipenn. Øksa ble brukt på tømmer som ble innmålt til denne treforedlingsbedriften i Hunsfos fabrikker i Vennesla i Vest-Agder. Denne bedriften var i virksomhet i perioden 1873 - 2011.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 16,2 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 2,8 og 3,1 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet har i hovedsak vært svarlakkert, men de eggfasene er innsatt med sølvblank farge. Noe av denne blanke fargen finnes også på den ene svartlakkerte sida av øksa.
Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Hunsfos» med svipenn. Øksa ble brukt på tømmer som ble innmålt til denne treforedlingsbedriften i Hunsfos fabrikker i Vennesla i Vest-Agder. Denne bedriften var i virksomhet i perioden 1873 - 2011.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum