Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 17,3 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er 3,1 og 3,2 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet er stemplet "A. RAAEN BANGSUND". Den smidde delen av øksa har vært demontert for rustbehandling etter at den ble avlevert til museet.
Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt rett treskaft (muligens ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene sida av skaftet har noen skrevet «Hunsfos» med en grov, svart tusj. Hunsfos fabrikker i Vennesla i Vest-Agder var i drift fra 1873 til 2011. Merket skal ha hatt nummer 5 på merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 17,3 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er 3,1 og 3,2 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet er stemplet "A. RAAEN BANGSUND". Den smidde delen av øksa har vært demontert for rustbehandling etter at den ble avlevert til museet.
Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt rett treskaft (muligens ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene sida av skaftet har noen skrevet «Hunsfos» med en grov, svart tusj. Hunsfos fabrikker i Vennesla i Vest-Agder var i drift fra 1873 til 2011. Merket skal ha hatt nummer 5 på merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum