Øks, brukt til merking av fløtingstømmer med kjøpermerker i forbindelse med annamming ved Arendalvassdraget. Bladet på denne merkeøksa er 12,6 centimeter høyt, måt fra eggen til nakkepartiets høyeste punkt. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og har en noe avrundet form. Godset her er bare om lag 4 millimeter tjukt, så det kan ikke ha vært meningen at øksenakken skulle brukes som slagredskap (hammer). Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og drøyt 1,5 centimeter bredt. Kjakene (godset som danner øyets bredsider) smalner noe fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, som har tjent som flisåpning. Til beina (smeden kalte dem «stabler») til denne U-formen er det sveiset en om lag 3,8 centimeter høy «stålsko» med fasslipt, profilert egg. Når øksa slås i fløtingsvirkets yteved avsetter den et buet merke med et innsnitt på den konvekse sida og en utbuktning på den konkave sida. Ifølge Ivar Bjørn Ommundsen skal øksa ha vært brukt til merking av tømmer for treforedlingsbedriften M. Peterson & Søn i Moss. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN», som forteller at det er Oddmund Knudsen (1900-1983) eller eventuelt sønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) som har smidd dette redskapet.
Denne merkeøksa har et 48 centimeter langt, noenlunde rett skaft av ubehandlet ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i fronten (skjeftinga) og gradvis mer rundovalt bakover. Den fremre delen av skaftet er utstyrt med en trekile som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den bakre delen av skaftet er stuket og mangler ei flis på buksida, noe som sannsynligvis er et resultat av at denne skaftdelen har vært slått mot et hardt underlag for å sikre at bladet satt godt.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks, brukt til merking av fløtingstømmer med kjøpermerker i forbindelse med annamming ved Arendalvassdraget. Bladet på denne merkeøksa er 12,6 centimeter høyt, måt fra eggen til nakkepartiets høyeste punkt. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og har en noe avrundet form. Godset her er bare om lag 4 millimeter tjukt, så det kan ikke ha vært meningen at øksenakken skulle brukes som slagredskap (hammer). Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og drøyt 1,5 centimeter bredt. Kjakene (godset som danner øyets bredsider) smalner noe fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, som har tjent som flisåpning. Til beina (smeden kalte dem «stabler») til denne U-formen er det sveiset en om lag 3,8 centimeter høy «stålsko» med fasslipt, profilert egg. Når øksa slås i fløtingsvirkets yteved avsetter den et buet merke med et innsnitt på den konvekse sida og en utbuktning på den konkave sida. Ifølge Ivar Bjørn Ommundsen skal øksa ha vært brukt til merking av tømmer for treforedlingsbedriften M. Peterson & Søn i Moss. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN», som forteller at det er Oddmund Knudsen (1900-1983) eller eventuelt sønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) som har smidd dette redskapet.
Denne merkeøksa har et 48 centimeter langt, noenlunde rett skaft av ubehandlet ask. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i fronten (skjeftinga) og gradvis mer rundovalt bakover. Den fremre delen av skaftet er utstyrt med en trekile som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den bakre delen av skaftet er stuket og mangler ei flis på buksida, noe som sannsynligvis er et resultat av at denne skaftdelen har vært slått mot et hardt underlag for å sikre at bladet satt godt.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum