• Såkalt bøyledrag, et transportredskap som hovedsakelig ble brukt under lunning av tømmer, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i hauger ved en mer oppkjørt veg for kjøring videre til fløtingsvassdrag eller bilveg med en slededoning som hadde større lastekapasitet. Bøyledraget har om lag 310 centimeter lange dragstenger av bjørk.  Disse er lett innsvingte fremst, der det er lagd gjennombrutte, rektangulære hull for oren, forankringa i trekkselen.  Den sitter i overgangssonen mellom hestens bog- og brystparti.  Her er tverrsnittet på dragstengene 6 X 4 centimeter.  Dimensjonen på disse tiltar bakover, og kulminerer cirka 25 centimeter fra ytterendene, der tverrmålet er 9,5 X 6 centimeter.  Her bakerst er undersidene av trekkstengene buete og jernbeslåtte for å kunne fungere som meier.  Beslagene er om lag 5 centimeter (2 tommer9 brede og drøyt 120 centimeter lange.   Jernbøyla som tømmerstokkene skulle stroppes i er festet oppå den bakre delen av dragarmene.  Den er fastsveiset til jernbeslag som er skrudd fast til dragarmene.  Når de ligger på bakken framstår det som om bøyla har en noe framoverskrånende vinkel, men når draget sitter på hesten, er det noenlunde loddrett.  Forbindelsen mellom bøyla og festebeslagene på dragarmene er avstivet ved hjelp av skråbånd av jern.  På toppen av jernbøyla er det en strammeamordning.  Kjettingen kan strammes ved hjelp av en spak, slik at de fremre endene av tømmerstokkene heises opp. På høyre side av strammeanordningen er det to festeanordninger for kjettinger.  Bøyledraget er laget på Moelven Brug i Ringsaker,  Produsentfirmaets navn er sprøytelakker med gråsvart farge på dragstengene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Såkalt bøyledrag, et transportredskap som hovedsakelig ble brukt under lunning av tømmer, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i hauger ved en mer oppkjørt veg for kjøring videre til fløtingsvassdrag eller bilveg med en slededoning som hadde større lastekapasitet. Bøyledraget har om lag 310 centimeter lange dragstenger av bjørk.  Disse er lett innsvingte fremst, der det er lagd gjennombrutte, rektangulære hull for oren, forankringa i trekkselen.  Den sitter i overgangssonen mellom hestens bog- og brystparti.  Her er tverrsnittet på dragstengene 6 X 4 centimeter.  Dimensjonen på disse tiltar bakover, og kulminerer cirka 25 centimeter fra ytterendene, der tverrmålet er 9,5 X 6 centimeter.  Her bakerst er undersidene av trekkstengene buete og jernbeslåtte for å kunne fungere som meier.  Beslagene er om lag 5 centimeter (2 tommer9 brede og drøyt 120 centimeter lange.   Jernbøyla som tømmerstokkene skulle stroppes i er festet oppå den bakre delen av dragarmene.  Den er fastsveiset til jernbeslag som er skrudd fast til dragarmene.  Når de ligger på bakken framstår det som om bøyla har en noe framoverskrånende vinkel, men når draget sitter på hesten, er det noenlunde loddrett.  Forbindelsen mellom bøyla og festebeslagene på dragarmene er avstivet ved hjelp av skråbånd av jern.  På toppen av jernbøyla er det en strammeamordning.  Kjettingen kan strammes ved hjelp av en spak, slik at de fremre endene av tømmerstokkene heises opp. På høyre side av strammeanordningen er det to festeanordninger for kjettinger.  Bøyledraget er laget på Moelven Brug i Ringsaker,  Produsentfirmaets navn er sprøytelakker med gråsvart farge på dragstengene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Såkalt bøyledrag, et transportredskap som hovedsakelig ble brukt under lunning av tømmer, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i hauger ved en mer oppkjørt veg for kjøring videre til fløtingsvassdrag eller bilveg med en slededoning som hadde større lastekapasitet. Bøyledraget har om lag 310 centimeter lange dragstenger av bjørk.  Disse er lett innsvingte fremst, der det er lagd gjennombrutte, rektangulære hull for oren, forankringa i trekkselen.  Den sitter i overgangssonen mellom hestens bog- og brystparti.  Her er tverrsnittet på dragstengene 6 X 4 centimeter.  Dimensjonen på disse tiltar bakover, og kulminerer cirka 25 centimeter fra ytterendene, der tverrmålet er 9,5 X 6 centimeter.  Her bakerst er undersidene av trekkstengene buete og jernbeslåtte for å kunne fungere som meier.  Beslagene er om lag 5 centimeter (2 tommer9 brede og drøyt 120 centimeter lange.   Jernbøyla som tømmerstokkene skulle stroppes i er festet oppå den bakre delen av dragarmene.  Den er fastsveiset til jernbeslag som er skrudd fast til dragarmene.  Når de ligger på bakken framstår det som om bøyla har en noe framoverskrånende vinkel, men når draget sitter på hesten, er det noenlunde loddrett.  Forbindelsen mellom bøyla og festebeslagene på dragarmene er avstivet ved hjelp av skråbånd av jern.  På toppen av jernbøyla er det en strammeamordning.  Kjettingen kan strammes ved hjelp av en spak, slik at de fremre endene av tømmerstokkene heises opp. På høyre side av strammeanordningen er det to festeanordninger for kjettinger.  Bøyledraget er laget på Moelven Brug i Ringsaker,  Produsentfirmaets navn er sprøytelakker med gråsvart farge på dragstengene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Såkalt bøyledrag, et transportredskap som hovedsakelig ble brukt under lunning av tømmer, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i hauger ved en mer oppkjørt veg for kjøring videre til fløtingsvassdrag eller bilveg med en slededoning som hadde større lastekapasitet. Bøyledraget har om lag 310 centimeter lange dragstenger av bjørk.  Disse er lett innsvingte fremst, der det er lagd gjennombrutte, rektangulære hull for oren, forankringa i trekkselen.  Den sitter i overgangssonen mellom hestens bog- og brystparti.  Her er tverrsnittet på dragstengene 6 X 4 centimeter.  Dimensjonen på disse tiltar bakover, og kulminerer cirka 25 centimeter fra ytterendene, der tverrmålet er 9,5 X 6 centimeter.  Her bakerst er undersidene av trekkstengene buete og jernbeslåtte for å kunne fungere som meier.  Beslagene er om lag 5 centimeter (2 tommer9 brede og drøyt 120 centimeter lange.   Jernbøyla som tømmerstokkene skulle stroppes i er festet oppå den bakre delen av dragarmene.  Den er fastsveiset til jernbeslag som er skrudd fast til dragarmene.  Når de ligger på bakken framstår det som om bøyla har en noe framoverskrånende vinkel, men når draget sitter på hesten, er det noenlunde loddrett.  Forbindelsen mellom bøyla og festebeslagene på dragarmene er avstivet ved hjelp av skråbånd av jern.  På toppen av jernbøyla er det en strammeamordning.  Kjettingen kan strammes ved hjelp av en spak, slik at de fremre endene av tømmerstokkene heises opp. På høyre side av strammeanordningen er det to festeanordninger for kjettinger.  Bøyledraget er laget på Moelven Brug i Ringsaker,  Produsentfirmaets navn er sprøytelakker med gråsvart farge på dragstengene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Drag

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to