• Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmerrustning fra Askim i Østfold. Dette er en todelt sledetype, der framsleden også ble kalt «bukk» og baksleden «geit».  Framsleden er i dette tilfellet 172 lang.  Sporbredden, målt mellom meienes ytterkanter, er 69 centimeter.  Meiene er av tre, men har 4,5 centimeter (1 3/4 tomme) brede jernbeslag på sliteflatene. Disse beslagene er også bøyd over meietuppene, og på oversida her er det festet dragkroker av stål. Meiene er forbundet ved hjelp av et inntappet framtre i fronten og en tverrbank som er felt ned i cirka 12 centimeter høye treklosser (i noen distrikter kalt «dyner») lengre bak på meiene.  Framtreet har rektangulære, gjennombrudte hull på begge sider (mot meietuppene) for kopling til draget. Denne komponenten er forsterket med et 5 centimeter (2 tommer) bredt beslag på undersida.  Også oversidene av dynene er jernbeslåtte.  Her har man brukt 3,8 centimeter brede (1,5 toms) beslag. Banken er 105 centimeter lang, 10,5 centimeter bred og 5 centimeter tjukk.  Oppå denne er det montert en dreibar svingbank, festet ved hjelp av en kraftig jernbolt som er ført gjennom midtpunktene på fastbanken og midtbanken.  Ei sirkelformet jernskive på hver av bankene omgir denne bolten.  Disse elementene skulle bidra til å begrense slitasjen på trevirket i bankene.  Oversida av svingbanken er beslått med ei 3,8 centimeter bred (1,5 toms) jernstang.  I ytterendene av dette beslaget er det hengslet U-formete kroker til kjettingene som ble brukt når lasset skulle bindes fast og strammes ved hjelp av en bendingsbjønn.  Denne framsleden («bukken») har sidemeier av stål, som buer utover fra de fremre delene av sledemeiene mot yttere endene av fastbanken.  Sentralt på baksida av denne banken er det montert en krok for trossa (kjettingen) som baksleden («geita») var festet i.

Baksleden er 185 centimeter lang og har samme sporbredde som framsleden (69 centimeter mellom ytterkantene).  Denne sleden er bygd nesten som framsleden, men har to fastbanker, hvorav den fremre ligger noe lavere enn den bakre, som er kraftigere og dessuten forsterket med et jernbeslag på oversida.  Dette beslaget er 4,5 centimeter bredt og avsluttes med U-formete jernbeslag med kjettingfester, som på svingbanken på forsleden.  Også her er kjettingene og en bendingsbjønn som ble brukt til å finde fast og stramme lasset intakt.  Det var fastbanken på baksleden som bar mesteparten av vekta under tømmerkjøring med slike meiedoninger.  Også baksleden har sidemeier av stål, slik som framsleden.  Redskapet har rester av brun maling.  Lastebredden på denne tømmerrustningen er 100 centimeter.

Den todelte tømmerrustningen ble oppfunnet i Värmland i slutten av 1880-åra, og den begynte å få en viss utbredelse i skogbygdene i norsk-svenske grensetrakter omkring 1900.  Denne sledetypen viste seg smidig i bruk på svingete og staupete veger i utmarka.  Transport på slike sleder innebar også at man unngikk øying eller bruk av pjekser (jernbleier), som tidligere hadde vært årsak at endeveden på skurtømmeret ikke var brukbar.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Slede

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to