Øks

About the object

• about
  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 23,2 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på d...

  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 23,2 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,3 X 1,1 centimeter i ytterenden) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er drøyt 7,5 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe, men ikke mye, oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på høyre side av det noe kortere bladet på motsatt side av øyet. Denne komponenten er 3 centimeter høy. Merkeprofilen er formet som omrisset av bokstaven «L». Øksehodet har et smedstempel, som til tross for at noen har forsøkt å pusse bort rust og kvae, ikke er så lett lesbart. Formen minner om merkeøksene fra Christian Østmo i Elverum, men stempelet er ikke umiddelbart gjenkjent som et av hans.

  Denne øksa har et snaut 61 centimeter langt hickoryskaft. Skaftet er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre skaftenden. Videre bakover er tverrsnittet mer rundovalt. I den fremre enden er det innslått en trekile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk.

  Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem.

  Opprinnelig registreringstekst:
  «Øksa har skaft av ask. På øksebladet er det smedstempel, men de har foreløpig ikke vært mulig å tyde det.»

  Expand text Collapse text
• Designation Øks
• Precise designation Blinkeøks
• Identifier SJF.05522
• Indexing term Skogbruk, blinking
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde Skaft 61.0 cm
  • Høyde Øksehode 23.2 cm
  • Bredde Egg 7.5 cm
  • Vekt 1440.0 kg

• Materials Stål Tre

• Techniques Smidd og slipt Dreid

• Other information
  Blinkeøksa har tilh. Ole K. Løken, Heradsbygd, (f. 3. 2. 1879). I gavebrev av 3. 7. 1972 ga han alle sine eiendommer til Elverum kommune. Elveum kommune ga i mai 1978 museet anledning til å plukke ut gjenstander av interesse på eiendommen.
  Expand text Collapse text