1
6
100
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skrubbhøvel, lagd av bjørk. Betegnelsen skrubbhøvel refererer til at redskapet ble brukt grovhøvling av emner som hadde store ujevnheter i overflata, gjerne ved å bevege høvelen på tvers av trefibrenes lengderetning. I dette tilfellet har det også vært spekulert i om at redskapet kan ha vært brukt til å høvle et spor, et anlegg for et geværløp i stokken. For å kunne brukes på denne måten har høvelen ei såle som er buet i bredderetningen. Denne høvelen har såle og stokk som er lagd i ett stykke. Stokken er snaut 19,2 centimeter lang, 4,0 centimeter bred og 4,3 centimeter høy. Den øvre delen av høvelstokken er 4,1 centimeter kortere enn såla i forkant. Her er det en liten avsats. På denne avsatsen, fremst på stokken, er det gradet inn og nedtappet et «horn», et håndtak. Hornet er 8,3 centimeter høyt, målt fra den nevnte avsatsen. Sponåpningen i såla er 2,9 centimeter bred og 0,6 centmeter lang (midtmål). Forveggen i sponrommet skråner svakt forover. Bladet eller tanna ligger an mot et skråplan, ei «seng», som danner en vinkel på 45 grader med såla. Bladet er festet med en trekile som føres ned i en kilegang og presses fast bak opphøyde kanter, «kjaker» på sideveggene i sponrommet. Kilen er 10,5 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Høvelen har enkelt blad uten sponbryter. Det er 12,3 centimeter langt og 2,9 centimeter bredt. Eggen er fassllipt. Tanna har et vanskelig lesbart stempel og nakkedelen har slagmerker. På avstanden fremst på høvelstokken er det boret et hull, antakelig for oppheng. Dette hullet kan være sekundært.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo