Bakmeisen har hovedarmer av barkete grankvister, som er bøyd slik at de har fått en U-form. Denne formen ser opprinnelig ut til å ha vært stabilisert ved hjelp av bjørkevidjer i bredderetningen. Vidjene har etter hvert blitt sprøe. I stedet for å fornye dem, har eieren av bæremeisen reparert dem ved hjelp av ståltrådviklinger. Meisen ble båret med de «åpne» endene nedovervendt. Det godset som skulle fraktes ble lagt mellom de to flettverksforsterkete bøylerammene og presset fast der ved å knytte bøylene stramt sammen. Bæremeisen ble båret i feslinger - skulderstropper - som er lagd av tettvevde, slitesterke tekstilband. Disse kan være sekundære. Det samme gjelder et stykke mørkebrun tekstil og noen striesekker som er påsydd den bøyla som skulle ligge inntil bærerens rygg, antakelig for å beskytte mot gnag.
Denne bakmeisen er antagelig laget av Helge Muruåsen og den er brukt av ham og andre folk på Nordre Muruåsen i Trysil.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Bakmeisen har hovedarmer av barkete grankvister, som er bøyd slik at de har fått en U-form. Denne formen ser opprinnelig ut til å ha vært stabilisert ved hjelp av bjørkevidjer i bredderetningen. Vidjene har etter hvert blitt sprøe. I stedet for å fornye dem, har eieren av bæremeisen reparert dem ved hjelp av ståltrådviklinger. Meisen ble båret med de «åpne» endene nedovervendt. Det godset som skulle fraktes ble lagt mellom de to flettverksforsterkete bøylerammene og presset fast der ved å knytte bøylene stramt sammen. Bæremeisen ble båret i feslinger - skulderstropper - som er lagd av tettvevde, slitesterke tekstilband. Disse kan være sekundære. Det samme gjelder et stykke mørkebrun tekstil og noen striesekker som er påsydd den bøyla som skulle ligge inntil bærerens rygg, antakelig for å beskytte mot gnag.
Denne bakmeisen er antagelig laget av Helge Muruåsen og den er brukt av ham og andre folk på Nordre Muruåsen i Trysil.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum