• Tollekniv med slire, brukt av Martin og Mentz Venberget fra Venberget i Grune i Solør, like nord for Lundersæter i nabokommunen Brandval. De var tradisjonsbærere når det gjaldt neverarbeid. Noen av ferdighetene til Venberg-karene ble dokumentert av Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i 1968. Denne kniven ble overlatt til museet etter at Martin Venberget var død.

Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre skaftenden. Sjølve bladet er 8,6 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, innerst ved skaftet, er er drøyt 2,2 centimeter. Bladet er imidlertid nedslipt, så bredden på midten er 1,5 centimeter. Tjukkelsen, også den målt ved brystningen, er 2,8 centimeter. Bladet smalner noe framover mot spissen. Bladet har ingen stempler som kan fortelle hvem smeden var. Skaftet er lagd av tre, antakelig av bjørkevirke. Det er 11,2 centimeter langt. Skaftet er konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Den bakre enden buer mot skaftbuken, antaklig for å gi knivbrukerens lillefinger et godt grep om redskapet. Den fremre skaftenden er forsterket med en 1,7 centimeter bred messingholk med to gjennombrutte hull for skruer på hver «bredside». Knivbladet har en «tange» - en spiss jerntein som er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet. Ytterenden av denne tangen stikker ut i den bakre enden av skaftet, der den er tappet inn på og klinket fast til ei messinghylse, en såkalt «knapp». På denne knappen sitter det en lærlapp, antakelig fra en stropp som skulle forebygge et knive skled uforvarende ut av slira. Denne stroppen er knekt.

Slira er sydd av brunsvart lær. Den er 17,3 centimeter lang. Opphenget inngår ikke i dette lengdemålet. Slira avspeiler formen på knivbladet. Den sida bladryggen skulle vende mot er slakt buet, men ikke på samme måte som den sida egglinja skal vende mot, som er tydelig konvekst buet. Slirelæret er randsydd på denne «eggsida». Noe av sømmen har raknet, men den øvre delen er intakt. Den øvre delen av slira, i cirka 7,5 centimeters lengde, har et «rundovalt» tverrsnitt. Den nedre delen, som skal skjerme det skarpe bladet, er mer «flattrykt». I den øvre enden, på baksida av sliremunningen, er det pånaglet en lærstropp som er drøyt 8 centimeter lang. I ytterenden av denne stroppen er det ei spalte, et knapphull, som ble brukt når knivstellet skulle festes i bukselinninga til knivbrukeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, brukt av Martin og Mentz Venberget fra Venberget i Grune i Solør, like nord for Lundersæter i nabokommunen Brandval. De var tradisjonsbærere når det gjaldt neverarbeid. Noen av ferdighetene til Venberg-karene ble dokumentert av Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i 1968. Denne kniven ble overlatt til museet etter at Martin Venberget var død.

Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre skaftenden. Sjølve bladet er 8,6 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, innerst ved skaftet, er er drøyt 2,2 centimeter. Bladet er imidlertid nedslipt, så bredden på midten er 1,5 centimeter. Tjukkelsen, også den målt ved brystningen, er 2,8 centimeter. Bladet smalner noe framover mot spissen. Bladet har ingen stempler som kan fortelle hvem smeden var. Skaftet er lagd av tre, antakelig av bjørkevirke. Det er 11,2 centimeter langt. Skaftet er konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Den bakre enden buer mot skaftbuken, antaklig for å gi knivbrukerens lillefinger et godt grep om redskapet. Den fremre skaftenden er forsterket med en 1,7 centimeter bred messingholk med to gjennombrutte hull for skruer på hver «bredside». Knivbladet har en «tange» - en spiss jerntein som er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet. Ytterenden av denne tangen stikker ut i den bakre enden av skaftet, der den er tappet inn på og klinket fast til ei messinghylse, en såkalt «knapp». På denne knappen sitter det en lærlapp, antakelig fra en stropp som skulle forebygge et knive skled uforvarende ut av slira. Denne stroppen er knekt.

Slira er sydd av brunsvart lær. Den er 17,3 centimeter lang. Opphenget inngår ikke i dette lengdemålet. Slira avspeiler formen på knivbladet. Den sida bladryggen skulle vende mot er slakt buet, men ikke på samme måte som den sida egglinja skal vende mot, som er tydelig konvekst buet. Slirelæret er randsydd på denne «eggsida». Noe av sømmen har raknet, men den øvre delen er intakt. Den øvre delen av slira, i cirka 7,5 centimeters lengde, har et «rundovalt» tverrsnitt. Den nedre delen, som skal skjerme det skarpe bladet, er mer «flattrykt». I den øvre enden, på baksida av sliremunningen, er det pånaglet en lærstropp som er drøyt 8 centimeter lang. I ytterenden av denne stroppen er det ei spalte, et knapphull, som ble brukt når knivstellet skulle festes i bukselinninga til knivbrukeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, brukt av Martin og Mentz Venberget fra Venberget i Grune i Solør, like nord for Lundersæter i nabokommunen Brandval. De var tradisjonsbærere når det gjaldt neverarbeid. Noen av ferdighetene til Venberg-karene ble dokumentert av Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i 1968. Denne kniven ble overlatt til museet etter at Martin Venberget var død.

Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre skaftenden. Sjølve bladet er 8,6 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, innerst ved skaftet, er er drøyt 2,2 centimeter. Bladet er imidlertid nedslipt, så bredden på midten er 1,5 centimeter. Tjukkelsen, også den målt ved brystningen, er 2,8 centimeter. Bladet smalner noe framover mot spissen. Bladet har ingen stempler som kan fortelle hvem smeden var. Skaftet er lagd av tre, antakelig av bjørkevirke. Det er 11,2 centimeter langt. Skaftet er konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Den bakre enden buer mot skaftbuken, antaklig for å gi knivbrukerens lillefinger et godt grep om redskapet. Den fremre skaftenden er forsterket med en 1,7 centimeter bred messingholk med to gjennombrutte hull for skruer på hver «bredside». Knivbladet har en «tange» - en spiss jerntein som er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet. Ytterenden av denne tangen stikker ut i den bakre enden av skaftet, der den er tappet inn på og klinket fast til ei messinghylse, en såkalt «knapp». På denne knappen sitter det en lærlapp, antakelig fra en stropp som skulle forebygge et knive skled uforvarende ut av slira. Denne stroppen er knekt.

Slira er sydd av brunsvart lær. Den er 17,3 centimeter lang. Opphenget inngår ikke i dette lengdemålet. Slira avspeiler formen på knivbladet. Den sida bladryggen skulle vende mot er slakt buet, men ikke på samme måte som den sida egglinja skal vende mot, som er tydelig konvekst buet. Slirelæret er randsydd på denne «eggsida». Noe av sømmen har raknet, men den øvre delen er intakt. Den øvre delen av slira, i cirka 7,5 centimeters lengde, har et «rundovalt» tverrsnitt. Den nedre delen, som skal skjerme det skarpe bladet, er mer «flattrykt». I den øvre enden, på baksida av sliremunningen, er det pånaglet en lærstropp som er drøyt 8 centimeter lang. I ytterenden av denne stroppen er det ei spalte, et knapphull, som ble brukt når knivstellet skulle festes i bukselinninga til knivbrukeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, brukt av Martin og Mentz Venberget fra Venberget i Grune i Solør, like nord for Lundersæter i nabokommunen Brandval. De var tradisjonsbærere når det gjaldt neverarbeid. Noen av ferdighetene til Venberg-karene ble dokumentert av Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i 1968. Denne kniven ble overlatt til museet etter at Martin Venberget var død.

Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre skaftenden. Sjølve bladet er 8,6 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, innerst ved skaftet, er er drøyt 2,2 centimeter. Bladet er imidlertid nedslipt, så bredden på midten er 1,5 centimeter. Tjukkelsen, også den målt ved brystningen, er 2,8 centimeter. Bladet smalner noe framover mot spissen. Bladet har ingen stempler som kan fortelle hvem smeden var. Skaftet er lagd av tre, antakelig av bjørkevirke. Det er 11,2 centimeter langt. Skaftet er konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Den bakre enden buer mot skaftbuken, antaklig for å gi knivbrukerens lillefinger et godt grep om redskapet. Den fremre skaftenden er forsterket med en 1,7 centimeter bred messingholk med to gjennombrutte hull for skruer på hver «bredside». Knivbladet har en «tange» - en spiss jerntein som er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet. Ytterenden av denne tangen stikker ut i den bakre enden av skaftet, der den er tappet inn på og klinket fast til ei messinghylse, en såkalt «knapp». På denne knappen sitter det en lærlapp, antakelig fra en stropp som skulle forebygge et knive skled uforvarende ut av slira. Denne stroppen er knekt.

Slira er sydd av brunsvart lær. Den er 17,3 centimeter lang. Opphenget inngår ikke i dette lengdemålet. Slira avspeiler formen på knivbladet. Den sida bladryggen skulle vende mot er slakt buet, men ikke på samme måte som den sida egglinja skal vende mot, som er tydelig konvekst buet. Slirelæret er randsydd på denne «eggsida». Noe av sømmen har raknet, men den øvre delen er intakt. Den øvre delen av slira, i cirka 7,5 centimeters lengde, har et «rundovalt» tverrsnitt. Den nedre delen, som skal skjerme det skarpe bladet, er mer «flattrykt». I den øvre enden, på baksida av sliremunningen, er det pånaglet en lærstropp som er drøyt 8 centimeter lang. I ytterenden av denne stroppen er det ei spalte, et knapphull, som ble brukt når knivstellet skulle festes i bukselinninga til knivbrukeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kniv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to