Kniv

About the object

• about
  Kniven har brun lærslire med svart bærehempe. Den er drøyt 21,0 centimeter lang, målt i rett linje fra knivspissen til holken i den bakre enden av skaftet. Bladet er 10,2 centimeter langt og opptil 2,09 centimeter bredt. Tjukkelsen er 3,65 millimeter. Bladryggen er noe konvekst buet og ytterkantene er noe avrundete. Eggsida har ...

  Kniven har brun lærslire med svart bærehempe. Den er drøyt 21,0 centimeter lang, målt i rett linje fra knivspissen til holken i den bakre enden av skaftet. Bladet er 10,2 centimeter langt og opptil 2,09 centimeter bredt. Tjukkelsen er 3,65 millimeter. Bladryggen er noe konvekst buet og ytterkantene er noe avrundete. Eggsida har opptil 6,5 millimeter brede slipefaser. Venstre side av bladet (når redskapet holdes i arbeidsstilling) er merket med et stempel meds knivmakerens navn og adresse - «A. TAASAAS EINA». Skaftet er i brunbeiset og lakkert bjørk. Det er konvekst og har en krumning i den bakre enden som brukerens lillefinger skulle ligge an mot. Skaftet er forsterket med glatte nysølvholker i begge ytterender. Den fremre er 10,3 millimeter bred og den bakre 12,8 millimeter.

  Slira er sydd av mørkebrunt. Den er 16,5 centimeter lang og rett og symmetrisk i formen. Sømmen er blassert langs baksidas midtlinje. På forsida er det pautet to bladranker og to parallelle linjer som dekor. Slira har en 2,7 centimeter høy doppsko i den nedre enden og en1,2 centimeter bred munningsholk i den øvre enden. På munningsholken gravert ordet «TOTNING» - antakelig som en typebetegnelse på kniven. På baksida av sliremunningen er det påklinket en 11 centimeter lang og 2,6 centimeter bred beltestropp i svart lær. På baksida av denne stroppen er det skåret ei spalte som gjør det mulig å feste slira på en knapp.

  Skaft og slire er laget av Aksel Taasaas (1904-1993) fra Eina på Toten. Han produserte slike som en «hverdagsutgave» av Toten-kniven. Typen har bl. a. vært laget av Aksel Tåsås´ onkel, Ole Andreassen Flødsveen (1883-1966). Da Ole Flødsveen døde for noen år siden, overtok Aksel en del av hans utstyr og noen ferdigsmidde knivblad. Bladet på denne kniven er laget av Flødsveen, og Aksel har satt sitt stempel på det. Flødsveens blad har en karakteristisk krum rygg, og er bredere enn de Aksel lager.
  (Se SJF 4836).

  Expand text Collapse text
• Designation Kniv
• Alternative name Kniv med slire (Tidl. protokoll)
• Precise designation
  • Totenkniv
  • Tollekniv
• Identifier SJF.04837
• Indexing term Kniver
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: TOTNING (på slira) A. TAASAAS EINA (på bladet)

• Dimensions value
  • Lengde 21.2 cm
  • Lengde Blad 10.4 cm
  • Bredde Blad 2.1 cm
  • Tykkelse Blad 3.5 mm
  • Vekt Kniv i slire 136.0 g
  • Vekt Kniv uten slire 95.0 g
  • Lengde Slire uten beltestropp 16.5 cm
  • Lengde Slire, inkludert den forlengelsen beltestroppen representerer 24.6 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Stål Bjørk Lær Nysølv

• Other information

  I 2018 skrev John Koksvik følgende artikkel om knivmakeren Aksel Taasaas i Norsk knivforenings medlemsblad, Knivbladet.

  «AKSEL TAASAS, KNIVMAKER OG SMED MED NEVERSKAFT SOM SPESIALITET

  Aksel Taasaas var en av de siste store knivmakerne på Toten. Han bodde på gården Lervoll på Eina sør for Gjøvik, like ved krysset mellom riksvei 4 og 81, før avkjøringen fra riksvei 4 til Lena. Nær dette krysset står den rødmalte smia hans med bølgeblikktak ennå.

  For en del år siden, sist på 1980-tallet, jobbet jeg på Gjøvik. Veien var kort til Toten, og jeg besøkte ofte de gamle knivmakere som jeg kunne finne som ennå levde. Spesielt husker jeg Lars Hatlelid og Aksel Taasaas. Jeg besøkte dem en rekke ganger og fikk også kjøpe flere kniver av begge.

  Den 30. septemmber 1988 var jeg og min kone Solveig hjemme hos Aksel. Han var da blitt 85 år gammel. Foruten en lengre og hyggelig knivprat rundt kaffebordet, fikk jeg ham til å beskrive nærmest ord for ord hvordan han lagde neverskaft.

  Vi var også nede i smia, og vi tok noen bilder utenfor denne. Notatet fra denne dagen har ligget i alle år sammen med knivblad og skaftemner, - til jeg innser at det bør sikres mer varig for interesserte!

  Aksel var spesialist av den gamle garden på knivbladsmiing, lokale kniver generelt og neverskaft spesielt. Her er hans egne ord, notert ned mens han snakket i passe tempo (minimalt justert ordbruk for å få notatets form fra muntlig til skriftlig):

  Det må brukes ren og solid never uten vorter, av helst ung bjørk, diameter 15-20 cm.

  Han brukte firetoms blad med jevnt bred tange på grunn av hullet i neverbitene (rektangulære neverbiter med utstanset hull tilpasset tangen).

  Neveren flås av treet når sevja går om sommeren, og legges i press med det samme for å bli flat og tørr, uten å sprekke. Slik ligger den i 1-2 måneder. Den klippes i lange remser, ca. 2-3 cm brede. Neveren er tørr og bøyer seg ikke. Den må være så tørr som mulig! En spesiell maskin (stempel) som stempler sammen neveren gjør den flatere og deler den i passe store, tilnærmet kvadratiske stykker og lager hull til tangen. På tangen nærmest knivbladet settes f. eks. en elghornskive, fem mm tykk eller mer, som neveren legges mot, - i begge ender av skaftet.

  Neverlappene tres på tangen. Hulle for tangen må være litt trangt! Skivene bankes sammen etter hvert, ved å slå på et gammelt skaft som passer inn på tangen.

  Man må få på mest mulig første gangen. Fyll på alt det er plass til på tangen, før endeplata og skruen settes på. Skaftet er da langt.

  Gjengene må gå et langt stykke ned på tangen, så det blir noe å skru på.

  Skaftet varmes i ovn til det blir så varmt at en (nesten) ikke klarer å ta på det. Neveren blir mjuk, og skruen strammes til slik at skaftet får passe lengde.

  Mens neveren ennå er mjuk begynner man å spikke skaftet, - dette er da lettest og gir best resultat. Deretter files skaftet, - først med grovere filer, så gradvis finere, og til sist med sandpapir. Det skal ikke brukes lim! Til sist lakkeres skaftet med tre strøk, - altså lakk, - ikke olje.

  Aksel presiserte at et slikt skaft forandrer seg ikke om det blir 100 år! Det råtner heller ikke. Dette var det jeg noterte under mitt besøk hos Aksel Taasaas.»

  Expand text Collapse text