Hammer

About the object

• about
  Hammer fra verkstedet til børsemaker Eberhard Kokkin (1856-1920) på Åsta i Åmot, Hedmark. Hammerhodet er 12,2 centimeter høyt, målt fra banen (slagflata) i den ende enden til ytterenden av pennen i den andre. Banen har vært sirkelrund med 2,5 centimeters diameter, men ytterkantene har, etter bruk, fått noen avskallingsskader som... Hammer fra verkstedet til børsemaker Eberhard Kokkin (1856-1920) på Åsta i Åmot, Hedmark. Hammerhodet er 12,2 centimeter høyt, målt fra banen (slagflata) i den ende enden til ytterenden av pennen i den andre. Banen har vært sirkelrund med 2,5 centimeters diameter, men ytterkantene har, etter bruk, fått noen avskallingsskader som har gått utover den runde formen. «Kjakene» - sideflatene på begge sider av «øyet» (skafthullet) framstår som ovale, og de er noe buete på tvers av høyderetningen. I overenden er det en såkalt «penn» - en tverrstilt kileformet komponent som er 2,5 centimeter bred. Mellom det runde hammerhodet på den ene sida, pennen på den andre og midtpartiet med øyet, er det innsnevringer i godset som har åttekantet tverrsnitt. Det nevnte øyet har et ovalt tverrsnitt. Her er det inntappet et 198 centimeter langt treskaft, som har ovalt tverrsnitt og som tiltar i tjukkelse mot den bakre enden. Skaftet ser ut til å være lagd av askevirke. Den fremre skaftenden er kilet, blant annet med toi hesteskosøm som er slått inn i endeveden for å få hammerhodet til å sitte godt på skaftet.
  Expand text Collapse text
• DesignationHammer
• IdentifierSJF.04739
• Indexing termJakt, fangst, våpen, verktøy
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde18.8 cm
  • HøydeHammerhode12.2 cm
  • Vekt409.0 g

• MaterialsStål Tre

• Other information

  I 1976 publiserte daværende bestyrer ved Norsk Skogbruksmuseum, Tore Fossum (1926-2017) følgende tekst om Eberhard P. Kokkin (1856-1920) og hans arbeid som børsemaker og oppfinner i avisserien «Jeg fant, jeg fant. Godbiter fra museene i Hedmark»:

  «I Norsk Skogbruksmuseums våpensamling finnes en jaktrifle som forteller om stor børsemakerkunst, både hva angår låsemekanismen og utforming av stokken. Understokken og skjeftet har en ren og vakker ornamentikk, og på kolben er det utskåret en rosett. Alt metallarbeid bærer preg av presisjon og uvanlig godt håndverk. Det var dette våpenet børsemaker Eberhard Kokkin, Åsta, tok patent på 17. mars 1882. Patentet er en ny låsemekanisme for ombygging av munnladningsgevær til bakladning ved at et stykke av pipens kammer kuttes ut og erstattes med et hengslet sluttstykke med tennstempelmekanisme. I patentstyrets uttalelse står det at mekanismen ligner på tilsvarende amerikanske av typen «Springfied», «Albini» og «Milbank-Amster», men stengeren og fjæren under sluttstykket er ny. Patentet fikk sin betydning ved at munnladningsrifler med perkusjonstenning, som var svært vanlige jaktrifler på denne tiden, kunne bygges om til bakladning for brukt av enhetspatron. Mange jaktrifler fikk forlenget levetid på denne måten. I 1882 averterte Kokkin i Norsk Skyttertidende:

  Mundladnings Rifler

  der ønskes forandret til Bakladning efter min patenterte Konstruktion bedes tilsendt for at de kan bliver ferdige til Vaaren.

  Aasta St., Nordbanen, E. Kokkin, Bøssemager

  Kokkin-slekten er en kjent smed- og børsemakerslekt fra gården Kokkin i Gjesåsen i Åsnes. Den første smeden i familien var født i 1737 og het Peder Kokkin. Etter han fulgte det fire dyktige og kjente børsemakere.

  Peder Pedersen Kokkin (1767-1848) drev garden og var ved siden av finsmed og børsemaker. Sønnen Peder Perssen Kokkin (1811-1898) flyttet til Våler, og kjøpte i 1845 Vålerrønningen. Det er fortsatt en del børser som han har laget på garder i Solør.

  Eiendommen Vålerrønningen ble til daglig tale bare kalt «Børsemakerrønningen». To av hans sønner ble børsemakere. Peter Bernhard Pedersen Kokkin (1848-1928) var eldste sønn og overtok i 1878 Børsemakerrønningen. Han var ikke bare en dyktig børsemaker, men også kjent for sine gode kniver.

  Broren Eberhard P. Kokkin (1856-1920) er den av Kokkin-børsemakerne som har satt størst spor etter seg, særlig på grunn av sine mange oppfinnelser. Han må betegnes som et geni hva teknisk begavelse angår. Svennebrev som børsemaker tok han hos børsemakermester L. H. Hagen i Christinia i 1876. I 1879 ble han børsemaker på Søndre Åset i Åmot. Et rom på garden kalles børsemakerkammerset den dag i dag. I 1883 overtok han eiendommen Smedbakken under Åset, hvor han siden drev som børsemaker, oppfinner og konstruktør. På Norsk Skogbruksmuseum finnes flere av hans forskjellige konstruksjoner, blant annet en fløterstol, et såapparat for skogsfrø og en koiemodell med et eget ventilasjonsystem.»

  Artikkelen ble publisert i Hamar- og Elverumavisene 22. mai 1976.

  Expand text Collapse text