• Forholdsvis tung, kortskafttet øks fra den svenske produsenten Hults Bruk. Øksehodet er 18,4 centimeter høyt, målt fra den sentrale delen av eggbua til nakken. Den nedre delen av bladet er snaut 8,5 centimeter bred. Dette målet er tatt rettlinjet mellom eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden av øksehodet er rettlinjet. På baksida buer endeflata innover fra eggen mot skafthullet, men i forlengelsen av «øyet» (skafthullet) er det bakoverpekende fliker som sikkert skulle stabilisere skjeftinga. Øksenakken er 7,4 centimeter lang og 4,3 centimeter bred. Disse målene er sannsynligvis i overkant av de opprinnelig, for nakken er stuket etter hyppig bruk som slagredskap. Produsentens stempel er plassert øverst på den venstre øksekjaken.  

Øksa har et 60 centimeter langt hjemmelaget skaft av bjørk. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Her er det innslått en kraftig jernkile som skulle få skaftet og øksehodet til å sitte godt ihop.

På Nord-Møre ble denne øksetypen ble denne øksetypen kalt «pjaks-øks», fordi den med sitt kraftige nakkeparti og sin store tyngde ble brukt til å slå pjaksene - nålene - på transportkjettingen inn i tømmeret.
Den ble brukt til å slå fast pjaksene med.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis tung, kortskafttet øks fra den svenske produsenten Hults Bruk. Øksehodet er 18,4 centimeter høyt, målt fra den sentrale delen av eggbua til nakken. Den nedre delen av bladet er snaut 8,5 centimeter bred. Dette målet er tatt rettlinjet mellom eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden av øksehodet er rettlinjet. På baksida buer endeflata innover fra eggen mot skafthullet, men i forlengelsen av «øyet» (skafthullet) er det bakoverpekende fliker som sikkert skulle stabilisere skjeftinga. Øksenakken er 7,4 centimeter lang og 4,3 centimeter bred. Disse målene er sannsynligvis i overkant av de opprinnelig, for nakken er stuket etter hyppig bruk som slagredskap. Produsentens stempel er plassert øverst på den venstre øksekjaken.  

Øksa har et 60 centimeter langt hjemmelaget skaft av bjørk. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Her er det innslått en kraftig jernkile som skulle få skaftet og øksehodet til å sitte godt ihop.

På Nord-Møre ble denne øksetypen ble denne øksetypen kalt «pjaks-øks», fordi den med sitt kraftige nakkeparti og sin store tyngde ble brukt til å slå pjaksene - nålene - på transportkjettingen inn i tømmeret.
Den ble brukt til å slå fast pjaksene med.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to