• Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Gjenstanden, sleden, er et komplekst objekt som består av to deler: stutting og drag. Stuttingen med drag er i hovedsak lagd av bjørk, med smijernsbeslag der påkjenningene under bruk var store.  Dragstengene er 278-279 centimeter lange. De har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter, og tjukkelsen tiltar noe bakover (fra de endene som har vært forankret i hestens arbeidssele mot sleden).  12 - 23,5 centimeter fra de bakre endene av dragstengene er det tappet inn et tverrtre, en «humul».  Den er 123 centimeter lang og har tverrmålene 11,5 X 3 centimeter.  Humulen buer noe oppover mot midten. Tappinga i trekkstengene (skjækene) er låst ved hjelp av treplugger. På undersidene av trekkstengenes bakenderer det påsatt 26-27 centimeter lange jernbeslag som skulle beskytte treverket når bakenforhengende lass trykte på i utforbakker. Gjennomgående bolter fra disse beslagene bidro også til å forsterke de delene av trekkstengene der humulen er inntappet.  Forbindelsen mellom trekkstenger og humul er ellers forsterket med skråstag av rundjernstenger.  Ved ytterendene av humulen er det inntappet to kjettinglekker, låst ved hjelp av trepinner. Disse jernkomponentene var bindeledd til fronten på det meieredskapet som skulle trekkes. De fremre endene av dragstengene har en bladformet avslutning med rektangulære, gjennombrudte hull, som orene fra hestens arbeidssele ble ført gjennom når kjøringa skulle starte. 

Slededelen (stuttingen) har jernskoning. Banken har en jernkam som skal hindre tømmeret i å gli. I hver ende av banken er det en 2 meter lang kjetting med pjaks i enden. Stuttingen er brukt på gården Gjeldsnes fram til de fikk traktor.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Slede

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to