View search
  • Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Slike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lag 25 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla er det påspikret ei 13,5 centimeter lang trelekt som antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Den skulle sannsynligvis også holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet på den hestenskoen som satt på hestehoven. På sidene er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue (på tvers), som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er ei 3,6 centimeter bred jernbøyle med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og et hengslet ytterledd. I dette leddet sitter det en krok som skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Hengsla ble låst i ønsket posisjon ved ved hjelp av en dribar jernvinge som er ført gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla med kroken er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. 

Giveren brukte denne truga siste gang under snøvinteren 1951. Denne type hestetruge var patentert og den ble produsert av G. F Faxe, Småland-Bursemd, Sverige.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Slike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lag 25 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla er det påspikret ei 13,5 centimeter lang trelekt som antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Den skulle sannsynligvis også holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet på den hestenskoen som satt på hestehoven. På sidene er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue (på tvers), som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er ei 3,6 centimeter bred jernbøyle med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og et hengslet ytterledd. I dette leddet sitter det en krok som skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Hengsla ble låst i ønsket posisjon ved ved hjelp av en dribar jernvinge som er ført gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla med kroken er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. 

Giveren brukte denne truga siste gang under snøvinteren 1951. Denne type hestetruge var patentert og den ble produsert av G. F Faxe, Småland-Bursemd, Sverige.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Slike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lag 25 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla er det påspikret ei 13,5 centimeter lang trelekt som antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Den skulle sannsynligvis også holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet på den hestenskoen som satt på hestehoven. På sidene er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue (på tvers), som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er ei 3,6 centimeter bred jernbøyle med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og et hengslet ytterledd. I dette leddet sitter det en krok som skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Hengsla ble låst i ønsket posisjon ved ved hjelp av en dribar jernvinge som er ført gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla med kroken er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. 

Giveren brukte denne truga siste gang under snøvinteren 1951. Denne type hestetruge var patentert og den ble produsert av G. F Faxe, Småland-Bursemd, Sverige.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hestetruge, ei såkalt «fjøltruge». Slike truger ble montert under hovene på arbeidshestene når det skulle lunnes tømmer eller kjøres opp snøpakkete vinterveger i djupsnø eller på myrer der det øvre torvlaget ikke hadde rukket å fryse før snøen la seg. Denne truga består av ei ubehandlet bjørkeplate som er om lag 25 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. Plata er avrundet i den fremre tverrenden. Den bakre tverrenden er rettere avskåret, men har likevel avrundete hjørner, noe som antakelig skulle redusere faren for skader som kunne oppstå dersom hesten sparket borti sine egne bein med slike truger. På undersida av trugefjøla er det påspikret ei 13,5 centimeter lang trelekt som antakelig forebygge at hesten skled på fjøla når den gikk i oppover- eller utforbakke. Den skulle sannsynligvis også holde trugefjøla ihop, uansett opp det oppsto sprekker i lengderetningen, noe som har skjedd her. På oversida av trugefjøla er det utsparinger for hakene og grevet på den hestenskoen som satt på hestehoven. På sidene er det gjennombrutte spalter med en gjennomgående maskinskrue (på tvers), som gav feste for jernbeslagene truga ble festet til hestehoven med. Det ene beslaget er ei 3,6 centimeter bred jernbøyle med to rekker av hull i. Den andre er ei jernbøyle med omtrent samme bredde og med en triangulær ring i den ene enden og et hengslet ytterledd. I dette leddet sitter det en krok som skulle stikkes inn i et av hullene på den førstnevnte bøyla, slik at festet ble passelig stramt i forhold til hovstørrelsen. Hengsla ble låst i ønsket posisjon ved ved hjelp av en dribar jernvinge som er ført gjennom ei spalte i hengsla. Bøyla med kroken er foret med lær på undersida, antakelig for å forebygge gnageskader. 

Giveren brukte denne truga siste gang under snøvinteren 1951. Denne type hestetruge var patentert og den ble produsert av G. F Faxe, Småland-Bursemd, Sverige.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tømmersaks

    Next: Tømmersaks

Hestetruge

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to