Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
Spilene i teina er laget av kløyvd smågran. Disse er kløyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av grankvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".
Photo:
Johansen, Roger
/
Anno Norsk skogmuseum