Teine for hunderaure

About the object

• about
  Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland. Spilene i teina er laget av klyvd smågran. Disse er klyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av gran- kvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. ...

  Teine for Hunderaure, fra Langteinlaget, Fåberg, Oppland.
  Spilene i teina er laget av klyvd smågran. Disse er klyvd med bandsag, mens det før ble teljet til med øks og kniv. Da fikk man bare en spile av hver gran. De runde gjordene er av gran- kvist. Kalven er her av hickory, men dette er spesielt, fordi eieren har skifabrikk. Tidligere gikk spilene ut i en spiss og var bundet sammen. Nå kappes de av og enden blir tettet med netting. På toppen av teina er det to løse spiler som kunne skyves bakover når fisken skulle tas ut. Stanga på toppen er for å kunne løfte teina rett opp fra teinlaget.
  Stanga er festet til ramma med en 1 m lang kjetting.
  Teina er laget av Johan Rustad i 1950-åra. Det ble laget i alt 27 teiner, til Langteinlaget, Steinbruteinlaget og Øvre Dals ytre teinlag. Langteinlaget var det største, med ialt 17 "teinhøl" fordelt på 6 avdelinger eller "lekker".

  Expand text Collapse text
• Designation Teine for hunderaure
• Identifier SJF.03972
• Indexing term Fiske, innstengningsredskaper
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift : S. RUSTAD (svimerke) FAABERG

• Dimensions value
  • Lengde 150.0 cm

• Materials Gran

• Other information

  I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) beskrev Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) teinene som ble brukt under fisket etter hunderørreten slik:

  «Teinelagene er gjerdelignende indretninger eller garer, hvori er anbragt en række store av kløvde grankvister forarbeidede teiner (eller ruser), som opstilles paa strømhaarde steder i kanten av mindre fosser eller sterke stryk paa en saasan maate at ørreten, under sine forsøk paa at slippe disse vanskelig passable steder, ledes ind i teinene. Som regel er der et stykke nedenfor teinene en forholdsvis rolig plads, hvor ørreten uten vanskelighet kan holde sig mot strømmen, men nærmest teineaapningen et meget strømhaardt parti, som tvinger ørreten til med en større kraftanspændelse og stort fart at kaste sig ind i teinen. Fangstutbyttet avhænger i høi grad av at disse forhold er omhyggelig avveiet, og at teiene i det hele er rigtig opstillet.

  I de fleste tilfælder er teinelagene stillet noget paa skraa fra land av og utiver, saaledes at de inderste kan benyttes under noget høiere, og de ytre under lavere vandstand. I hvert teinelag er derfor som regel kun nogen av teinene indsat og i bruk om gangen, mens de nærmest staaende teineaapninger er utfyldt med grinder for at hindre ørretens passage utenom og holde vandstanden i teinene i passelig høide. Videre staar ogsaa nogen teinelag saa høit at de i sin helhet kun kan brukes under høi vandstand, mens andre igjen staar saa lavt at de er anvendelig blot ved forholdsvis lav vandstand.

  Selve teiene staar løst i teingaren og holdes paa plads dels av strømtryukket, dels ved 2 i strømretningen under vandet staaende stokker, en paa hver side av teinen, de saakaldte «skolestyrer» (eller skaalestyrer). Til teinens øvre smale ende er fæstet en henimot 2 m. lang stok, som ved et vidjebaand eller en jernlænke er forbundet ogsaa med teinens anden ende. Denne stok, hvis nedre over vandet ragende ende under teinens opstilling i teingaren hviler paa garens overkant, brukes til at løfte teienen på med naar fisken skal uttages.

  Teienenes dimensioner er følgende: længde ca. 1,5 m., høide ca. 62 cm., bredde ca. 54 cm. (de to sidste maal tat umiddelbart ved rammen).

  Teinelagsfislet er ganske letvindt fiske, som kræver forholdsvis litet pas, naar teringaren først engang er kommen ordentlig paa plads; men det generes dog mangen gang meget av tømmeret, som i høi grad forstyrrer fisket og ogsaa ødelægger fagstredskapene.

  En skyggeside har dette fiske sammenlignet med drivgarnsfiset ved at den fangede fisk – naar den har ligget nogen længere tid i teinene – faar et mindre tiltalende utseende, idet den ved at klemmes av vandtrykket mot teinens sider blir tverstripet over sidere.

  Av teinelag findes i Laagen følgende: paa nedre og øvre Dahl (3 eiere) er 4-5 bruk (hvoriblandt «Langteinlaget» og «Steinbruteinlaget»), paa Rustad 1, paa Ensby 4, paa Aaen 1, (paa Berg var 1 tidligere i bruk), paa Fossegaarden 6, hvorav 4 paa østsiden (et av de midtre heter «Huseteinlaget»), og 2 paa vestsiden paa statens grund. De 2 sidste blev første gang tat i bruk 1912.»

  Expand text Collapse text