Anno Norsk skogmuseum

  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven består av to deler, en kurv og et lokk. Denne kurven er laget av bjørketæger og har en oval form, og har hank, fot og lokk. Bunnen er oval og spiralformet, og bundet i konturteknikk. Kurvens sider heller utover og får en avrundet form mot toppen. Kurvens side er også bundet i konturteknikk og har et regelmessig sikksakkmønster. I øvre halvdel av kurven er det fire gjennombrutte felter med kryssmønster. Mellom hver runde er det tre omganger med konturteknikk. På toppen av kurvsiden buer den innover, og åpningen på lokket er litt mindre enn bunnen. Det er en fals i kurvens avslutning. Falsens funksjon er å holde lokket på plass. Kurvens hank er festet eller isydd på gjenstandens ytterside. Hanken består av en kløyvd stake som er viklet med tæger. Denne dimensjoneres med høvel og kniv i rå tilstand. Den er bøyd og holdt i spenn til den er så tørr at den beholder formen. På endene er det lagd et lite hode for at emnet ikke skal gli ut av festestingene. Oversiden av hanken er viklet over en støttetåg med regelmessige mellomrom. Kurvens fot har et gjennombrutt kryssmønster, og fire omganger med binding i konturteknikk. Foten er flettet til kurvens bunn, ved at det er lagt en innleggståg til å feste foten i. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Lokket har en oval form, og dette er også bundet med konturteknikk. Bærehanken består av en bøyd halvkløvning av bjørk omsurret med tæger. I landdistriktene var sendingskurvene blant de vanligste kurver. De ble brukt til å bære føring. Det var den maten gjestene bar med seg til bryllup, gravferd eller andre høytidelige sammenkomster. Ofte ble et vevd teppe eller en duk lagt over kurven og festet med forseggjorte bånd. Sendingskurvene kunne være et av gårdens statussymbolder, ettersom de ble vist frem for mange mennesker. (Munksgaard 1980:67-68). Det er en del løs tæger som ligger i kurven.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

About the object

  • about
  • DesignationKurv
  • Alternative name
  • Precise designation
  • IdentifierSJF.03417
  • Indexing termFlettverk Servering Tægerbinding
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • HøydeTotalhøyde54.0 cm
    • DiameterKurvens bunn42.0 cm
    • DiameterDer bunnen er smalest36.0 cm
    • DiameterLokk31.5 cm
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

  • Object/Work – Components2 related objects
    • ThingKurv (SJF.03417-01)
    • ThingLokk (SJF.03417-02)

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.03417
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedMarch 17, 2014
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE011022723141
  • UUIDcbfda437-34b1-4609-8334-4f77df73f83f
  • Tags

There are 216 results for «Flettverk» in Anno Norsk skogmuseum:

Blåbergkorg med dekkpapir

Blåbergkorg med dekkpapir. Korga er laget av furuspon. Korga er 3...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
kurv

Lindby-Aas, Johannes

kurv. Kurven er laget av tresp...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Underobjekt 3. Dekkpapir med påskrift "Blåbær".

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Del av komplekst objekt: Dekkpapir. East-Norway. Se h...

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Holk

Holk. Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av mu...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to