1
7
100
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Hestetruge med kabbe som skulle vise hvordan truga ble montert på hestens fot. Den ytre ramme for truga er en ring, lagd av seigt, smidig bjørkevirke som er høvlet slik at emnet har fått et rektangulært tverrsnitt og deretter bøyd til en ring med en ytre diameter på cirka 29 centimeter. De overlappende endene av emneveden er uttynnet og lasket mot hverandre. Ringen holdes ihop av viklinger, lagd av cirka 3 millimeter tjukk ståltråd. Det er fire parallelle viklinger i det som når truga var montert på hestens fot ble lengderetningen og to i bredderetningen. Til sammen danner disse viklingene av galvanisert et solid nett som hestens skodde hover kunne kvile på. Innfestinga ble gjort ved hjelp av to korte kjettingstubber, en på hver side av hestefoten og ei reim med nålespenne som ble spent mellom disse kjettingene, på forsida av hoven. Her er det en rund trekabbe som er skråskåret i den ene enden og påmontert en hestesko som illuderer hestens fot. Denne truga med den påmonterte skodde kabben ble brukt som læremiddel ved Statens skogskole i Steinkjer, der trugebruk på skogshest tydeligvis må ha vært et tema i kateterundervisningen. Denne trugetypen ble produsert av firmaet til gardbrukeren og handelsmannen Inge Johan Olsen (1871-1910) i Hattfjelldal på Helgeland. Litt: Se SJF 3386.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo