Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 17,5 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er om lag 5 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet har ikke noe smedstempel som tydeliggjør hvilken smed som har smidd dette redskapet, men Arild Raaen i Bangsund i Namdalen leverte mange økser av denne typen.
Øksa har et drøyt 51 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det er en sprekk i den bakre enden av skaftet.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
I Glomma var det familieselskapet Bredesen Opset fra Grue i Solør som brukte dette merket på sitt tømmer (merkekartet for Glomma 1930)
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 17,5 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er om lag 5 centimeter høye i ytterkant. Øksehodet har ikke noe smedstempel som tydeliggjør hvilken smed som har smidd dette redskapet, men Arild Raaen i Bangsund i Namdalen leverte mange økser av denne typen.
Øksa har et drøyt 51 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det er en sprekk i den bakre enden av skaftet.
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
I Glomma var det familieselskapet Bredesen Opset fra Grue i Solør som brukte dette merket på sitt tømmer (merkekartet for Glomma 1930)
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum