Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks
About the object
about
Uskjeftet smal, litt krummet øks. Denne øksa kan både ha vært brukt til «øying» av tømmer som skukke hankekjøres på snøunderlag og av en tømmerkjører som slo øksa inn i stokkendene når han ønset å løfte dem eller vri dem med økseskaftet som handtak. Høyden fra eggpartiet til nakkeflata er 22,9 centimeter. Bredden på den nedre de...
Uskjeftet smal, litt krummet øks. Denne øksa kan både ha vært brukt til «øying» av tømmer som skukke hankekjøres på snøunderlag og av en tømmerkjører som slo øksa inn i stokkendene når han ønset å løfte dem eller vri dem med økseskaftet som handtak. Høyden fra eggpartiet til nakkeflata er 22,9 centimeter. Bredden på den nedre delen av bladet - målt i rett linje mellom endene av egglinja - er 4,8 centimeter. «Øyet» (skafthullet) er 6,0 centimeter høyt og 2,2 centimeter bredt i den fremre enden. På øksenakken er det påsmidd ei cirka 6 millimeter tjukk stålplate. Den rektangulære nakken måler 7,2 X 3,0 centimeter, Stålsettinga av denne delen av øksa styrjer hypotesen om at dette må være ei kjørerøks, for tømmerkjørerne brukte øksenakken mye når de skukke feste og løsne kjettingkoppel med pjakser i endeleddene.
Den høyre sida av øksebladet er stemplet i smia til Gustav Bodin på Minnesund i Akershus. Et annet smedstempel oppunder nakken, et navn som ender på «stad», kan indikere at dette er ei øks fra en annen produsent som Bodin og sønnene hans har hatt til reparasjon.
Øksa må ha vært noe rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Den er i hvert fall elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks på museet (1983),
Värmlendingen [Anders] Gustav Andersson Bodén (1857-1919) var en av mange svensker som bidro til jernbaneutbygginga i Norge på andre halvdel av 1800-tallet. Han skal blant annet ha arbeidet på traséen som skulle forlenge linjenettet fra Eidsvoll og nordover omkring 1880. Her kom han i kontakt med eidsvolljenta Marie Amundsdatter (1859-1932), som han giftet seg med i 1881. Gustav Bodén – eller Gustav Bordin som han ble kalt i Eidsvoll – kjøpte en nedlagt nålefabrikk ved elva Holtåa, ei sideelv på Vormas østside like sør for Minnesund. Der startet Gustav Bodin ei smie som etter hvert ble arbeidsplass for et 20-talls karer. Smia ble ødelagt av brann i 1918. Nye produksjonslokaler ble imidlertid bygd, noe lengre fra Holtåa, for virksomheten var ikke lenger så avhengig av umiddelbar nærhet til vannfall, de nye maskinene var i stor utstrekning elektriske. Marie og Gustav Bodin fikk sju barn, hvorav seks levde opp. Sønnene Axel (f. 1884), Edvin (1889-1973), Fridtjof (1893-1996) og Birger (1901-1946) arbeidet i smia, men den eldste, Axel, var uheldig og hektet seg fast i ei av drivreimene til maskinene, som dro ham med seg og påførte ham skader som reduserte arbeidsevnen hans. Det var Fridtjof som etter hvert overtok farens posisjon som leder for virksomheten, men også de nevnte brødrene hadde smia som arbeidsplass. Bodin-smia leverte i utgangspunktet jernkomponenter til et bredt spekter av redskaper som ble brukt i bygdesamfunnet på slutten av 1800-tallet. Beslag til sleder og kjerrehjul skal blant annet ha vært viktige produkter. Etter brannen i 1918 foregikk det ei viss spesialisering i retning av eggredskaper, som økser og barkespader. Bodin-smedene lagde ikke bare nytt materiell, men stålsatte også gamle og slitte økser. Etter 2. verdenskrig måtte den handverksbaserte produksjonen i smia ved Minnesund konkurrere med redskapsproduksjon som stadig var mer industrialisert. Salget stagnerte, oppdragene ble færre og arbeidsstokken krympet. På slutten var det bare brødrene Edvin og Fridtjof Bodin som holdt det gående med småreparasjoner. I 1989 overdro Birgers yngste sønn, Gjermund Bodin (1936-2006), smia med inventar til Eidsvoll kommune. Dermed ble anlegget en del av Eidsvoll museum, som fra tid til annen åpner dørene for å gi et moderne publikum et inntrykk av hvordan den handverksbaserte produksjonen av arbeidsredskap i lokalsamfunnet foregikk.
1 comment
Espen HS, April 15, 2017
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».