Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksefal
About the object
about
«Øksefal», «øksevål» eller «øksevol», brukt til å forme den innvendige profilen på «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) på ei arbeidsøks. Dette er et 31,8 centimeter langt jernredskap, der den ene ytterenden er formet slik økseskaftet skulle være: Forholdsvis svakt konvekst på bredsidene og noe krappere buet både mot nakken o...
«Øksefal», «øksevål» eller «øksevol», brukt til å forme den innvendige profilen på «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) på ei arbeidsøks. Dette er et 31,8 centimeter langt jernredskap, der den ene ytterenden er formet slik økseskaftet skulle være: Forholdsvis svakt konvekst på bredsidene og noe krappere buet både mot nakken og buksida. Bredden, og til en viss grad også tjukkelsen, tiltar fra ytterenden og innover. Øyet i øksehodet skulle med andre ord være noe kont. Den delen av øksefalen som skulle brukes til å forme veggene i øyepartiet er om lag 11 centimeter lang. For øvrig består redskapet av en kraftig, rett akse med avfaste kanter, noe som skulle gi et rundere og behageligere grep, Ytterenden av denne aksen er tilnærmet rund, med små, radiært orienterte sprekker i ytterkantene. Dette skyldes at smeden slo på denne delen av falen med en tung hammer med sikte på å utvide øyet i øksehodet noe.
Falen er brukt ved smiing av Bodin-økser nr. 15 og 16 i Bodin-smia på Minnesund i Eidsvoll kommune, Akershus.
Värmlendingen [Anders] Gustav Andersson Bodén (1857-1919) var en av mange svensker som bidro til jernbaneutbygginga i Norge på andre halvdel av 1800-tallet. Han skal blant annet ha arbeidet på traséen som skulle forlenge linjenettet fra Eidsvoll og nordover omkring 1880. Her kom han i kontakt med eidsvolljenta Marie Amundsdatter (1859-1932), som han giftet seg med i 1881. Gustav Bodén – eller Gustav Bordin som han ble kalt i Eidsvoll – kjøpte en nedlagt nålefabrikk ved elva Holtåa, ei sideelv på Vormas østside like sør for Minnesund. Der startet Bodin ei smie som etter hvert ble arbeidsplass for et 20-talls karer. Smia ble ødelagt av brann i 1918. Nye produksjonslokaler ble imidlertid bygd, noe lengre fra Holtåa, for virksomheten var ikke lenger så avhengig av umiddelbar nærhet til vannfall, de nye maskinene var i stor utstrekning elektriske. Marie og Gustav Bodin fikk sju barn, hvorav seks levde opp. Sønnene Axel (f. 1884), Edvin (1889-1973), Fridtjof (1893-1996) og Birger (1901-1946) arbeidet i smia, men den eldste, Axel, var uheldig og hektet seg fast i ei av drivreimene til maskinene, som dro ham med seg og påførte ham skader som reduserte arbeidsevnen hans. Det var Fridtjof som etter hvert overtok farens posisjon som leder for virksomheten, men også de nevnte brødrene hadde smia som arbeidsplass. Bodin-smia leverte i utgangspunktet jernkomponenter til et bredt spekter av redskaper som ble brukt i bygdesamfunnet på slutten av 1800-tallet. Beslag til sleder og kjerrehjul skal blant annet ha vært viktige produkter. Etter brannen i 1918 foregikk det ei viss spesialisering i retning av eggredskaper, som økser og barkespader. Bodin-smedene lagde ikke bare nytt materiell, men stålsatte også gamle og slitte økser. Etter 2. verdenskrig måtte den handverksbaserte produksjonen i smia ved Minnesund konkurrere med redskapsproduksjon som stadig var mer industrialisert. Salget stagnerte, oppdragene ble færre og arbeidsstokken krympet. På slutten var det bare brødrene Edvin og Fridtjof Bodin som holdt det gående med småreparasjoner. I 1989 overdro Birgers yngste sønn, Gjermund Bodin (1936-2006), smia med inventar til Eidsvoll kommune. Dermed ble anlegget en del av Eidsvoll museum, som fra tid til annen åpner dørene for å gi et moderne publikum et inntrykk av hvordan den handverksbaserte produksjonen av arbeidsredskap i lokalsamfunnet foregikk.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».