1
6
100
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spontak-element – ei rektangulær treplate (102 X 54 centimeter), lagd av 2,2 centimeter tjukke bord med not og fjær, sammenføyd ved hjelp av to påspikrete labanker på baksida (undersida). På dette underlaget er det spikret takspon, som antakelig er skåret på sirkelsag. Sponene er om lag 54 centimeter lange og drøyt 7 centimeter brede. Sponene er noe tynnere i de endene av sponene som vendte mot mønet enn i fallretningen, men målene varierer noe fra spon til spon – i gjennomsnitt kanskje fra 0,4 centimeter i den øvre enden til 0,8 i den nedre. Sponene er lagt flovis, og slik at taktroa hele tida skal være dekt av tre sponlag. De er også lagt slik de sentrale delene av ovenforliggende spon alltid dekker den øvre delen av mellomrommet mellom de underliggende (som skjell på kongler). Avstanden mellom sponendene i hver flo er cirka 16 centimeter. På en etikett fra Norges Landbrukshøiskole som er festet på oversida av denne gjenstanden har noen skrevet «Stykke av spontak - skaaren spon» med kaligrafipenn. På undersida finnes en etikett som viser at denne vareprøva har vært returnert fra Gjøvikutstillingen i 1910 til overlærer Albert Karsten Myhrwold (1856-1920) ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Den har også etiketter fra jernbanen som viser at den har vært sendt som ilgods.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo