Modell av tømmerrenne, en konstruksjon som ble brukt der hvor fløtingsvirket ble forsøkt ledet uskadd forbi bratte, trange og viltre partier i elvene, der det var stor fare for at stokkene skulle splintres eller kile seg fast. I tømmerrennene gikk stokkener beskyttet i en U-formet som ble båret av bukker som var dimensjonert slik at renna fikk et løp uten djupe søkk eller krappe kurver. Modellen viser ei såkalt tørrenne, der renneløpet fløtingstømmeret gikk i var lagd av rundtømmer som var spikret fast i «putene» (de horisontale toppstykkene på bukkene) og de oppover- og skrått utoverskrånende «klembeina» som var tappet inn ved ytterendene av putenes oversider. Slike tørrenner holdt ikke på vannet, så de ble fortrinnsvis brukt i bratt terreng, gjerne på steder der fallet var større enn 1:10. I flatere lende ble rennene lagd av skårne planker og bord, som, når de trutnet, holdt godt på vannet. Beina på bukkene ble naturligvis kappet slik at lengden var tilpasset hensynet til at det ikke skulle være kuler eller djupe søkk i den banen tømmeret skulle følge, uansett hvordan terrenget under var. Her er alle jevnlange, for dette er en bordmodell som skulle stå på et plant underlag. Bukkene er avstivet med skråband, både i bredde- og lengderetningen, slik det ble gjort i fullskala ute i terrenget. Modellen er laget av ubehandlet gran. Den er 75 centimeter lang, om lag 20 centimeter bred og snaut 20 centimeter høy.
Modellen med stoppeinnretning er avbildet i Landbruksboken bind II, del I, sp. 358
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum