1
7
100
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantepinne, brukt ved omplanting av såkalte barrotplanter, altså planter som ble levert med røtter som ikke var omgitt av torv eller jord. Dette redskapet er sammensatt av to dreide komponenter som er tappet sammen slik at plantepinnen har form som bokstaven «T». Hovedmaterialet er lakkert bjørk. Den lengste koponenten, sjølve stikkpinnen, er 30 centimeter lang, inkludert endetappen som er ført gjennom handtakspinnen og det kjegleformete jernbeslaget i den andre ytterenden. Handtaket er 13,5 centimeter langt. Inntappinga er noe skeiv. Plantepinner ble brukt til å stikke hull i jorda for nedføring av røttene på barrotplanter, altså planter som ble levert uten vekstmedier som jord og torv omkring rottrevlene. Når røttene var plassert nedovervendt i denne åpningen i jorda, gjorde plantøren et nytt stikk ved sida av det opprinnelige. Deretter bendte de mellomliggende masse mot planterøttene, for å hindre uttørking. Denne plantepinnen virker lett og spinkel, og den kan neppe ha vært beregnet på bruk i steinete eller hardt sammenbakket jordsmonn. Den kan derimot ha vært egnet for omprikling av frøplanter i veldyrket planteskolejord, men ved slike anlegg ble det oftest brukt priklebrett i omplantingsprosessen, ikke slike plantepinner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo