1
3
100
Håndvalseharv, konstruert for bruk som jordbearbeidingsredskap i skogplanteskolene. Redskapet har et 152 centimeter langt runddreid treskaft med 3,9 centimeters diameter. I den ytre enden av dette skaftet er det påtredd og fastskrudd en jernholk med en U-formet forlengelse. Endene på denne U-formete jernkomponenten er klinket fast til den sentrale delen av ei anna, litt mer kantete bøyle av 5 millimeter tjulkt flattjern. Denne bøyla er 17 centimter bred og 8,5 centimeter høy. I ytterendene på begge sider er det påklinket tverrrstag, utført i samme materiale, og ytterendene av disse ogjen er hengslingspunkter for to valser, en på hver side. Den ene av disse valsene har tre åttetakkete stjernehjul av stål med mellomliggende hardtretapper. Den andre er todel, med seks klonstrisk monterte U-formete jernkomponenter (med den runde sida utovervendt) på hver side. Både «stjernetakkene» og de U-formete jernene skulle fungere som kniver og bidra til å smudre jorda. På den måten håpte man å frigjøre mineralnæring og absorbere fuktighet på en bedre måte. Den er konstruert av preusseren Georg Karl Spitzberg og produsert i Berlin. Spitzberg konstruerte en rekke nye kulturredskaper.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Håndvalseharv, konstruert for bruk som jordbearbeidingsredskap i skogplanteskolene. Redskapet har et 152 centimeter langt runddreid treskaft med 3,9 centimeters diameter. I den ytre enden av dette skaftet er det påtredd og fastskrudd en jernholk med en U-formet forlengelse. Endene på denne U-formete jernkomponenten er klinket fast til den sentrale delen av ei anna, litt mer kantete bøyle av 5 millimeter tjulkt flattjern. Denne bøyla er 17 centimter bred og 8,5 centimeter høy. I ytterendene på begge sider er det påklinket tverrrstag, utført i samme materiale, og ytterendene av disse ogjen er hengslingspunkter for to valser, en på hver side. Den ene av disse valsene har tre åttetakkete stjernehjul av stål med mellomliggende hardtretapper. Den andre er todel, med seks klonstrisk monterte U-formete jernkomponenter (med den runde sida utovervendt) på hver side. Både «stjernetakkene» og de U-formete jernene skulle fungere som kniver og bidra til å smudre jorda. På den måten håpte man å frigjøre mineralnæring og absorbere fuktighet på en bedre måte. Den er konstruert av preusseren Georg Karl Spitzberg og produsert i Berlin. Spitzberg konstruerte en rekke nye kulturredskaper.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Håndvalseharv, konstruert for bruk som jordbearbeidingsredskap i skogplanteskolene. Redskapet har et 152 centimeter langt runddreid treskaft med 3,9 centimeters diameter. I den ytre enden av dette skaftet er det påtredd og fastskrudd en jernholk med en U-formet forlengelse. Endene på denne U-formete jernkomponenten er klinket fast til den sentrale delen av ei anna, litt mer kantete bøyle av 5 millimeter tjulkt flattjern. Denne bøyla er 17 centimter bred og 8,5 centimeter høy. I ytterendene på begge sider er det påklinket tverrrstag, utført i samme materiale, og ytterendene av disse ogjen er hengslingspunkter for to valser, en på hver side. Den ene av disse valsene har tre åttetakkete stjernehjul av stål med mellomliggende hardtretapper. Den andre er todel, med seks klonstrisk monterte U-formete jernkomponenter (med den runde sida utovervendt) på hver side. Både «stjernetakkene» og de U-formete jernene skulle fungere som kniver og bidra til å smudre jorda. På den måten håpte man å frigjøre mineralnæring og absorbere fuktighet på en bedre måte. Den er konstruert av preusseren Georg Karl Spitzberg og produsert i Berlin. Spitzberg konstruerte en rekke nye kulturredskaper.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo